onsdag 6. april 2011

Gamlefar i enga


I forbindelse med skolearbeid, har Elisabeth og jeg snakket om hva som kjennetegner et u-land. Et kjennetegn er billig arbeidskraft. En følge av billig arbeidskraft, er at hageflekken vår blir holdt kortklippet og velstelt uten at vi løfter en finger.

Vi betaler bare gamlefar førti kroner hver fjortende dag, så ordner han hagen. Jeg tror vi har skrevet om ham før, han har vært en del av livet vårt i over tre år nå.

Det fins noen moderne gartnere som kjører rundt på mopedene sine med en bensindrevet kantklipper på skuldra. De kommer brølende på tohjulingen, bråker fryktelig mens de holder på, men er fort ferdige med jobben.

De får akkurat like mye betalt som vår egen gamlefar som kommer ruslende til fots, med sekken slengt over skuldra. I sekken ligger hekksaksa, slipesteinen og ei vannflaske som er like grønn av alger innvendig som gresset han skal klippe.

Gamlefar har en grålig caps på de grå krøllene og sigaretten limt i munnvika. Han begynner dagen med å skifte fra spaserklær til arbeidsklær borte i et hjørne. Kroppen er mager, men muskuløs. Det følger vel med gartner-jobben. Deretter sitter han på huk det meste av dagen, klipper, klipper, klipper. Han luker, feier, planter om der han syns det behøves.

Når arbeids-dagen er slutt, har gartneren snaut etterlatt seg et eneste karbon-fotspor, er det ikke det miljø-politikerne kaller det nu for tiden? Jeg er blant dem som ikke er motivert til å kjøpe noen ekstra "miljøkvote" før jeg skal ut å fly, jeg tror rett og slett ikke de pengene hjelper miljøet en plass. Men jeg betaler gjerne ekstra for økologiske egg og gulerøtter.

Tanken har slått meg; burde jeg ikke betale litt ekstra for økologiske tjenester også? Gamlefar har neppe skjenket miljøet en tanke der han svetter i sola for å få mat på bordet enda en dag. Men jeg tenker da litt på miljøet... Og på gamlefar. Jeg tror jeg må ta en prat med ham om fjorten dager.

Ingen kommentarer: