lørdag 24. desember 2011

Gledelig jul

I skrivende stund er det først juledag, og vi gleder oss over at det frem til nå har vært en rolig jul i hele Indonesia. Store politistyrker og militære avdelinger bidrar til å sikre en trygg julefeiring i landet. Avisene kan fortelle at bare i byen Medan der vi bor er mer enn 12 000 politifolk og omlag 2 000 soldater plassert ut i julehelgen for å hindre voldelige aksjoner mot kirkene under høytiden.

12 000 politifolk og 2 000 soldater bidrar til å sikre julefreden i Medan.

Vi feiret jul i egen stue i går kveld, sammen med tre norske gutter som jobber for et lokalt flyselskap og læreren til Elisabeth - ei trivelig dame fra USA. Det ble en svært så trivelig julekveld, med mye god mat og mange pakker. Jeg ønsker med dette alle som leser bloggen vår en fortsatt velsignet og gledelig jul, og et velsignet og godt nytt år. (Per)

mandag 19. desember 2011

Alle 16 392 488 gleder seg til jul


Desember er måneden for deilige søtsaker. Det er naturlig at vi fryder oss, spesielt de små. Spesielt de bittesmå.

Det holder ikke å bære glasset bort til oppvask-kummen når juicen er drukket opp, det må skylles godt i samme slengen. Hvis ikke blir det fest på en-to-tre; maurefest. Det synes veldig godt på disse breddegrader om folk har ryddet opp etter seg når de har drukket og spist.

Annen kost maurene liker er; honning, skinke, kylling, kjeks, pizza, poteter, frukt, syltetøy, sjoko-pålegg, frokostblanding, vel, faktisk så godt som alt vi har i hus. Til og med tannbørsten er interessant hvis den har vært i bruk en stund og ikke er skylt godt nok. Det er jo en flott påminnelse om at det kan være på tide å bytte ut kosten med en ny og friskere en. Det er så fint med det, at naturen alltid sier i fra!

torsdag 15. desember 2011

Står du i programmet?

Ballettgruppa presenterer: Cinderella.

- Skal vi se... hva gjør vi nå?!

"Ode to Joy" - for blokkfløyte.

Science Club viser sine eksperimenter.

Gitarkameratene. Gjett hva som ligger
under juletreet her hjemme om få dager...

Lapskaus: Kanskje like greit å holde seg til
"Rudolf er rød på nesen" slik de gjorde her,
når sangerne er tre hinduer, èn buddhist
og èn kristen. (Skolen er sekulær).


Barna er fantastiske. De er søte. De er begavede og de er dyktige. Spesielt mine barn... Pensum for alle foreldre som skal på juleavslutninger og se på sine små i mer eller mindre sentrale roller, er eventyret om myrsnipa.

Jeg har lest eventyret og var dermed rustet til årets skoleavslutning for valgfagene. Det var fem kvarter med blokkfløyter, diverse nølende sangstemmer og søte opptrinn. Hadde jeg ikke kjent barna og til og med fostret et par av dem selv, ville jeg ærlig talt vært bare sånn middels imponert av hele opplegget. Men du verden så flotte jeg syntes de var. Så modige, så forberedte, så lovende.

Hadde Gud ikke vært vår far, ville han neppe vært så imponert over innsatsen vår i hans rike alltid. Jeg tipper han ville syntes at vi snublet, glemte poengene, rotet det til og ikke fulgte programmet hans i det hele tatt. Vi hadde kort og godt fått stryk. Men nå har han nå en gang tatt på seg farskapet for de som bekjenner Kristus som Herre. Da stiller saken seg annerledes.

Vi får ikke roller å fylle i Guds rike fordi vi er de mest disiplinerte og talentfulle, men fordi Gud vil vise sin storhet gjennom oss. Han har en plan og et program han vil gjennomføre, men han er slett ikke avhengig av at vi husker alle replikkene og trinnene. Gud lar oss få lov til å være med i hans program, slik at vi kan utvikle oss, lære nye ting og kjenne på eierskap, tilhørighet og forpliktelse i det riket vi tilhører. Gud ser på oss med eiermine og glede. - Tenk at det er hans barn som tør å gjøre noe de egentlig ikke kan skikkelig.

Vi kan få være frimodige og glade som kristne i livet, ikke fordi vi snublet så elegant over scenen, men fordi Gud ser på oss med nådige øyne og lar oss være med når han er regissør og koreograf.(A)

søndag 11. desember 2011

Lysende nyhet

Pers frontrute-bilde lørdag formiddag.
Han var i byen og handlet julegaver.

Per synes ikke det er noe problem
å fotografere og kjøre bil samtidig,
det gjør tvert i mot kjøreturen mer interessant.

I denne søte førjulstid med blinklys og glitter både her og der, er nok de aller flotteste julelysene de som har kommet på en påle utenfor boligkomplekset vårt. Vi har nemlig fått lysregulering foran hovedporten!

Vi ble helt paffe da vi oppdaget det på fredag. Vi rakk å se at lysene virket til og med, før de sluknet av ukjente årsaker og vi forserte krysset med gammel, innarbeidet teknikk; skubb, dytt, lirk, press. Senere i helga kjørte vi ut av hovedporten på nytt og lysreguleringen virket fint. Dette er i sannhet fremskritt.

Komplekset vårt har rundt 3000 hus, mange av dem er kontorer og virksomheter med mange ansatte. Gata utenfor komplekset er en travel forretningsgate, som også fører trafikk ut av byen. Ferdsel ut og inn av hovedporten har vært preget av flaskehals-problematikken. Men ikke så nu lenger. Vi har fått et nytt lyspunkt i hverdagen. Et kryss mindre med tut og kjør,- så lenge det ikke er strømbrudd, vel og merke. (A).

lørdag 10. desember 2011

Lys-treet vårt



Vi er litt sent ute med julepynten i år. Vi fikk ikke pyntet juletreet vårt før i går, og det er nesten to uker senere enn i fjor. Grunnen er at jule-tujaen har vært under omplanting en stund. Gartneren skulle komme å fikse saken "neste uke" sa han, og det betyr "om to-tre uker når det passer."

Men nå er lys-treet på plass. Det heter lys-tre på indonesisk og det er et fint navn. Aldri visste vi vel at det fantes så mange forskjellige blinkelys med forskjellig hastighet og diverse lydbilder. Hva med et juletre som blinker to-tre ganger i sekundet mens det spiller Jingle Bells elektronisk? Helt vanlig. Eller en sitrongul busk? Noe mer sjeldent, men kan skaffes.

Det skal sies at den gule busken ble observert i en butikk, så det er ikke sikkert noen kommer til å kjøpe den og faktisk ta den i bruk. I samme butikk kan du også få et rødt juletre, eller et isblått med glitter ytterst på nålene som spiller musikk og snurrer rundt.

I barndommen maste vi (jeg maste)om å få pynte treet bitte-lille-julaften. Mye er annerledes ute i den store verden med plast-juletrær. For å sette det i perspektiv: Min japanske venninne lurte på om vi ikke hadde tenkt å ha juletre i gjestehuset i år, da var det allerede 3.desember...

Vi har altså fått oss tuja i potte, og her er det på sin plass og oppgi opphavsretten til denne geniale ideen: Kari-Anne Vatland kjøpte i sin tid tuja til jul, og siden har jeg drømt om det samme.

I fjor hadde ikke gartneriene i nærheten passende juletre-emner, men i år har alt gått rette veien. Hvis busken bare overlever den kjølige lufta inne i stua, er alt fryd og gammen denne høytiden. Skulle den visne og dø før julekvelden, har de sikkert en sitrongul busk igjen på butikken. (A)

tirsdag 6. desember 2011

Engler i alle regnbuens farger



- Så sa engelen...?

Advents-tid er engle-tid, enten man påtar seg englerollen selv, eller nøyer seg med å dekorere stua med de bevingede. Rundt frokost- og kveldsbordet de siste ukene har vi nettopp lest oss gjennom boka Venner, helter - og engler fra Lunde forlag, en fin bok til høytlesning for 7-10 åringer (vår testgruppe er i denne alderen). Anbefales herved.

Saturday School/lørdagsskolen hadde juleverksted i helga og da gikk det også i engler. Rødt, blått, grønt, gult, orange, mint, rosa og litt hvitt bredte seg utover rommet og til slutt helt ut på trappa. De små finèr-englene måtte få en ekspress-tørk i sola for å bli tørre bak vingene til barna skulle hjem.

Fargene minnet meg om en sentral bok fra min barndom; Gud og jeg er venner, av Kari Vinje. Der snakker mamma og Julie om Himmelen. Konklusjonen er at i Himmelen er det neppe bare hvitt, det ville Julie ha syntes var utrolig kjedelig. Hun finner trøst i tanken på at mormor sikkert har både appelsingule strømper og rødt sjal i Himmelen.

Dette er helt sant: Jeg kunne hele denne boka utenat da jeg var yngre. Jeg hørte kassetten om igjen og om igjen, slik at jeg ikke bare kunne gjenta innholdet ordrett, men også ganske nøyaktig herme etter Vinjes tonefall og dialekt. Kari Vinje er en av heltene mine den dag i dag! (A)

Bedre fiskeliv med Gasse-Vasse på lag

Gjess og fisk i skjønn forening.

Indonesia har mye natur, mange varmegrader og mye regn. Vi bor i tropene og det meste gror i rekordfart, på godt og vondt.

Desverre er det også til dels lite kunnskap om skadevirkninger av kjemikalier, hvordan stoffer blir ført videre og konsentrert i kretsløpet og slike ubehageligheter.

Lov-verket er like hullete som veiene vi kjører på, og dette utnytter selvsagt markedskreftene til fulle. Alt du ikke får lov å selge til Europeisk landbruk, selg det til en småbonde i Indonesia og han spruter det fornøyd ut over avlingen. Det går jo så bra på kort sikt.

Forrige uke var det et seminar i byen med undervisning om grønt landbruk. En teologisk skole med åkerland og fiskedam på tomta, var vertskap. Lederen for kurset fokuserte både på sunt økologisk landbruk og på sunn åndelig vekst.

Visjonen til kursholder og hans partnere er mangesidig: De vil gi fattige mennesker kunnskap til å brødfø seg selv med sunn mat. De vil gi mennesker som ønsker å flytte til nye steder en sysselsetting som også kan berike det nye lokalsamfunnet de kommer til. På toppen av det hele kan moder jord trekke et lettelsens sukk - ikke mer anstrengende kunstgjødsel og medisinkurer, bare ekte bæsj og deilig kompost!

Skolen som huset seminaret, holder gjess som gir bedre vannkvalitet i fiskedammen. Det er vanlig å ha fiskedam her i byen, men de er ofte svært tilgrodde og uappetittelige.

De plattfotede fjærkreene er visstnok glimrende til å padle frisk oksygen ned i vannet og holder økosystemet mer i balanse. Gakk-gakk, sier de. Takk-takk, sier fisken. (A).

fredag 2. desember 2011

Julefest med bønnerop

Sølvguttene?

Gullguttene!

Festkomiteen.

Ingen fest uten sang og musikk. Vår nye sjåfør Roy (th)
avslørte
en flott stemme vi ikke hadde hørt før.
Nå har vi to sang-glade sjåfører!


... Pak July har allerede sunget og kjørt for oss i mange år!

Pakke til alle barna.

Aldri en ordentlig julefest uten et ordentlig gruppebilde.


I det vi stilte opp rundt juletreet, startet bønneropene fra nabolaget et sted. De så ut til å holde det gående riktig lenge denne fredagskvelden, og satte en egen stemning til vår feiring av Frelserens fødsel. Da vi stemte i med julesangene, hørte vi bare våre egne sanger og ikke noe annet. Slik er det med Frelseren selv; når vi ser på Ham glir alt annet ut av fokus.

Siden desember er slik er travel måned for både norske og lokale medarbeidere, måtte vi i år samles allerede 2.desember til fest.


Festkomiteen hadde satt opp et sirlig og fullpakket program, tradisjonen tro. Åpningshilsen, skriftlesning, presentasjon av nye barn og nye medarbeidere som har kommet til siden forrige fest, er på sin plass. Høymessen i Kirken den Norske blir rene cafè-treffet i forhold til oss. Vi kjører orden og program.

Indonesiske kirker har klare og selvsagte tradisjoner for hva en julefest er, og det er mer enn smørbrød og en kjapp andakt før vi samles rundt juletreet for noen runder. Vi tente lys, hadde gavedryss på inngangsbilletten, reflekterte over hva vi kan gi til Jesus i gave det kommende året, samt hadde allsang og solosang og noe midt i mellom. Noen av barna som stilte opp for å synge, fikk ikke helt bestemt seg for om de skulle svelge mikrofonen, vente rolig på en åpenbaring av teksten eller trø til å synge. På våre fester har vi lav terskel for å opptre, og det er flott!


torsdag 1. desember 2011

Kultur for de små

Ungdomsskolen imponerte med drama.
Skolen vår har de beste, greieste og søteste
tenåringene du kan tenke deg.


Hunden Hairy Maclary og Rødhette
er klare for kostymedag.


Priser og premieringer er alltid en viktig del av skolens
arrangementer. Disse tre vant i klassen for lærere under
kostymeparaden.


Quiz. Hvem skrev Keiserens nye klær...?


Denne uka er det kunst- og litteratur-uke på skolen. Lesing, drama, opptrinn og ablegøyer preger lunsjpausene.

I går var det kostymedag, hvor alle kledde seg ut som en karakter fra en bok. I dag var mor inne i Elisabeths klasse og deklamerte dikt på norsk. Skolen legger stor vekt på å oppmuntre til bruk av eget morsmål. Obstfelders dikt Regn er nå allment kjent i 3.-5. klasse også på skolen vår.

I morgen er det duket for Idol, og dessuten en forestilling av og med personalet på skolen. Kulturlivet blomstrer i tropene. (A).