lørdag 28. april 2012

Vårt Ascot

Sri Lanka gikk av med seieren for stil og feminin eleganse.
Australia gikk for stråhatt, klassisk og luftig.
Caps for USA (selvsagt), Indonesia testet ut Cowboy-stilen.
Mer strå fra Australia,denne med pakkebånd på.
Er det et signal om at hun er en gave til verden...?
Yndig og sval stråhatt fra Indonesia.
Aldri noe yndig eller søtt på denne dama, røff og tøff er varemerket.
Her er det imidlertid søtt så det holder.
De er alle med på å skape en god skoledag for barna våre. En kjempeflott gjeng.

Hesteveddeløp er ikke mitt felt. Derfor er det slik at alt jeg vet om de berømte Ascot-løpene i Storbritannia, er at de rikeste damene i landet kappes om å vise frem de fineste og mest oppsiktsvekkende hattene. Dessuten så jeg et sted at man kan vinne en pott på fire millioner pund, og det er jo en del penger.

Vel, vi har vårt eget Ascot hver vår. Når april kommer og skolens svømmedag opprinner, da er det på tide å finne frem fin-hatten. Tropesolen er sterk og en god hatt er grunn-utstyr for den som skal stå en hel formiddag og se svømmetalentene fosse seg gjennom race etter race. Vinnerlaget i vår sammenheng får ingen penger, men navnet sitt inngravert på plaketten som henger i foajeen til vanlig. Dessuten er det is til slutt. For alle. (A).

fredag 27. april 2012

Swimming Carnival

Gwenyth
Kapteinen i full fart på flåten...

...for å hente lagkameratene.

Svømmelærer Dolatta.

Årets nye øvelse trigget kampinstinktet.



onsdag 25. april 2012






Viktig melding fra Trygg Trafikk:









For mye grisekjøring 
kan få alvorlige følger. 
Senk farten.

onsdag 18. april 2012

Pakkesjau



På hjemmebane begynner det å bli noen kartonger stablet opp, etter hvert som flytting til Norge nærmer seg. Katten synes den nye innrednings-stilen er storveis, han klatrer fra kartong til kartong og har sitt eget trygge, kongelige rede nest øverst, med god utsikt over hva som skjer i stua.

På kontoret er de også i pakkemodus. Både administrasjon, diakonal avdeling og forlagshus skal flytte til nye lokaler, for fremover skal de jobbe skulder ved skulder med samarbeidspartneren Food for the Hungry. Flytting og nye kollektiv er alltid spennende. Et gjennomgående svakt punkt i de fleste kollektiv jeg selv bodde i eller kjente til gjennom studietida, var oppvasken. Oppvask som ikke ble tatt, eller tatt på feil tidspunkt, feil måte eller av feil person, var ofte grobunn og startpunkt for såre konflikter og følelser.

Hvis du er blant de som ber for Indonesia og oss norske her, må du gjerne be om at det nye kollektivet ikke må få alvorlige problemer med oppvasken.

På kontoret har de ellers i tillegg den hverdagslige pakkesjauen, den som hører med for et lite forlag som skal selge bøker. I dag pakket og teipet damene kartonger som skulle til Jakarta, Bandung og Yogjakarta. Å, hvor lyden av pakketeip som hvisler av rullen er en liflig lyd! (A).

søndag 15. april 2012

Før du klatrer opp


De fleste er vel enige om at offentlige toaletter kan være en utrivelig plass for dem med alle sanser i behold. Lukt og syns-inntrykk er en ting, for ikke å snakke om følelsen av å sette seg i en våt dam. Heldige er de med god blære, som kan vente til de kommer hjem.

I Indonesia kunne det egentlig vært nokså ok å besøke et offentlig avlukke. Skikken her er et hull i gulvet, gjerne en fin porselens-skål, men dog et hull, som man setter seg på huk over. Dermed slipper du direkte kontakt med noen andre flater enn de skosålene treffer. Hvis det også er tilgang på rennende vann, blir hygienen på topp. Jeg velger alltid et hull i gulvet der det er mulig.

Men så var det fremskrittet, da. "Fremskritt" defineres ofte som "Vestlig", her skal vi ikke ta opp sannhetsgehalten i en slik oppfatning. I Vesten setter man seg godt ned på do. Gjerne med en avis eller radio. I Vesten, der vi ellers stresser med så mye, har vi lagt til rette for at toalettbesøket skal være en avslappende og koselig affære. Det er det sikkert for mange, men altså ikke på offentlige toaletter. Der er det griseri og slum som ofte råder.

Når de vestlige toalett-skålene monteres i Asia, blir de lett oppfattet som et opphøyet hull i gulvet, slik tegningen viser. Det må jo være ekstra strevsomt for bestemor med dårlige hofter og benskjørhet å klatre slik opp i høyden, men logikken er klar. - Ingen kan seriøst ha ment at du skal sette deg ned i det sølet som ligger på ringen...? Akk, sette deg skal du. Som allmenn folkeopplysning, er det derfor nesten alltid hengt opp et skilt som forklarer hvordan toalettet skal brukes. Bildet er tatt på flyplassen i Medan. Potte-trening, det er krevende det.

søndag 8. april 2012

Bildene fra konferansen

Uka var preget av påske i ord og aktiviteter,
men den eneste påskesnøen vi fikk sees på bildet her.


Rosa himmel over disse to...

Det var kjekt å leke med gamle venner igjen.
Filip har hoppet over til en annen øy sammen med familien,
og han og Benjamin hadde ikke vært sammen siden januar.

Pastor Nils høyt oppe.

Regionleder var som vanlig blid og fornøyd.

Hopp i havet.

For oss var dette 5. og siste konferanse i Indonesia.

Årets konferanse er vel gjennomført, uka før påske. Store og små koste seg en snau uke i fjellet, ved Toba-sjøens bredd. Skiftende skydekke preget dagene for de som var ute med ettåringen, men inni mellom hyppige regnskyll var vi alle gode til å utnytte solstrålene.

Litt bading, litt kano, litt eggejakt og mye lek på plenen gjorde dagene mer enn travle. Produksjoner til barnas store kunstutstilling og dramastykke onsdags kveld, la ytterligere press på dagene. De voksne måtte ha mange kaffekopper og lange samtaler om pekuniære spørsmål, visjoner for fremtiden, fokus i hverdagen og mye mer. Alt i alt må det sies å ha vært en vellykket konferanse. Gruppebildet kommer i Utsyn om få uker, følg med, følg med.