mandag 22. mars 2010

Se opp for kjøttetende planter

Vi dro til fjells i helgen, for å slippe bort noen timer fra den brennhete og forurensede storbyen. Og som alltid byr slike turer på ymse opplevelser. På veien oppover måtte vi stanse et øyeblikk, og plutselig utbryter Benjamin: Se alle edderkoppene! En telefonstolpe var vevd inn i et digert edderkoppnett, og rundt om på nettet satt det en mengde store edderkopper.

Da bilen var parkert, og sandalene byttet ut med joggesko, kunne vi begynne oppstigningen til Sibayak - en av de aktive vulkanene på Sumatra. På vei oppover fjellsiden gikk vi forbi alt fra trær med ville bringebær, til kjøttetende planter. Planten til høyre lurer til seg innsekter ved hjelp av en lukt som skilles ut, og deretter lukker den lokket...

Anethe handler gulrøtter med den rykende vulkanen i bakgrunnen.


Elisabeth fikk to turer på hesteryggen før vi atter satte kursen mot byen igjen søndag ettermiddag (klikk ovenfor for å se en liten filmsnutt).

torsdag 11. mars 2010

Arbeid er en velsignelse

Pappa Ida maler og maler om dagen. Denne uka har moped-drosja fått stå, og vår gode venn har vært sikret full dagslønn hver dag en stund. Det er er stor ting, når man av og til ikke har penger til å fylle opp tanken på moped-drosja en gang, den vanlige men akk så ustabile inntektskilden.

NLM´s kontorlokaler trengte en omgang med malerkosten, både innvendig og utvendig. Klimaet på Sumatra gjør at malinga ikke henger på så lenge før den ser veldig gammel og slitt ut. Noen lekkasjer her og der pleier også å gjøre susen for å få maling til å flasse og bli svart og skjoldete.

En gang i året er passelig ofte å male, hvis man vil ha det fint rundt seg. Irriterende, sett fra huseierens side, men veldig bra for en dagarbeider som har flere dager enn arbeidsoppdrag til vanlig. (A)

tirsdag 9. mars 2010

Her er de, studentene mine...


Rett som det er spør noen der hjemme: Underviser du noe da? Jada, er svaret. Visst underviser jeg. Det er ikke akkurat noe professorat jeg har fått meg, men kan skjønne jeg underviser. Hver uke. Hver tirsdag ettermiddag, for å være nøyaktig. På bildet står denne vårens engelsk-gruppe og smiler til alle dere i Norge. De syns det var veldig ok å komme på bloggen vår.

Ikke er jeg teolog, ikke kirkehistoriker, ikke noe fint som passer på en teologisk høyskole, men engelsk er noe alle vil ha, spesielt hvis det er en "native speaker" som tilbyr kurs. Nå er vel ikke norsk klassifisert som en engelsk dialekt (enda), men mitt vestlige utseende gjør at jeg ubevisst blir skjøvet inn i kategorien "native speaker".

Det har til og med vært asiatiske mødre på den internasjonale skolen, som har luftet ideen om ikke Kari-Anne og jeg kunne ta litt frivillig ekstra-undervisning i engelsk med de svakeste elevene... Vi var så ansvarlige at vi ikke fulgte opp saken videre. Et av de store salgs-argumentene til skolen her er nemlig at de tilbyr lærere fra engelsk-språklige land, men hverken Karmøy eller Tana fostrer slike lærere, selv om noen riktig nok har ekstremt bra språkøre!!! (A)

fredag 5. mars 2010

Syngende studenter til Sumatra

Musikklinja fra Fjellhaug skoler er i byen! 14 musikalske ungdommer skal kjenne på den indonesiske varmen og gjestfriheten... Etter deres første besøk på kontoret, under et strømbrudd, hadde de allerede begynt å kjenne på varmen i alle fall.

Studentene følger sitt eget opplegg, planlagt og ledet av Jorunn Alme og Olav Vestbøstad. Førstnevnte har vært ettåring i Indonesia, sistnevnte var NLM´s utsending i år etter år. Hvis vi skal dømme etter alle vi treffer som husker Vestbøstad, må de minst ha vært her to-tre tiår. Men det er mulig det var noe kortere.

Taxi-rekord: Dama på sentralen ble lettere bestyrtet
da Per bestilte FIRE taxier på en gang...

Vi håper studentene får mange gode minner, både fra elefanter i Tangkahan og stemningen rundt Tobasjøen. Siste post på programmet blir konsert med barna fra søppelplassen i byen. De skal lage angklung-orkester på kontoret vårt. Blir det strømbrudd, kan vi uansett love elektrisk stemning og full fart! (A)

onsdag 3. mars 2010

Onsdags ettermiddag

Vi kommer sent hjem fra skolen, for ungene har valgfag på onsdager. Alle er vi sultne og trøtte. Far i huset melder seg frivillig (?) som fotballspiller ute i gata, for fem-åringer ser ut til å trenge mer og mer trim, jo trøttere de blir. Gid jeg hadde det sånn... Mor skal lage potetmos og vaske opp og trylle frem sunn og næringsrik mat, slik at barna kan legge seg tidlig, mette og fornøyde.
Da kommer plutselig Hotma og familien på mopeden sin. Og dermed blir ettermiddagen annerledes. Det har vist seg at indonesere aldri spiser middag samtidig som oss. De legger heller aldri barna samtidig som oss. Dermed blir det gjerne sånn at får vi besøk, så skjer det enten midt i middagsstellet, eller midt i kveldsstellet. Men Hotma er ei koselig dame, så egentlig gjør det ikke så farlig at potetmosen blir sen og alt stokkes om i kjøkken-skjemaet.

Nå blir det to stoler ut i gata, tørre boller fra i forgårs og bananer til å overleve på et par timer til. Ungene leker, fruene snakker og mennene, som det sterke kjønn, må selvsagt løpe etter ungene. De to stolene var for fruene. Vi får en avslappet time der ute i gata. Sola står lavt, myggen har ikke skjønt at vi er der, og det er fint å sitte ute og snakke om løst og fast. Jeg kommer på en gammel slager fra Odd Børretzen: Noen ganger er det all right. (A)