mandag 16. november 2015

Jesus på tyrkisk tv

– Hver gang noen sier: «dette visste jeg ikke», så beveger vi oss gradvis i riktig retning. Ordene tilhører en kristen pastor i Tyrkia, som kommenterer de kristne programmene til Noreas TV-partner i landet. Den tyrkiske avdelingen av SAT-7 har siden årsskiftet hatt daglige sendinger via den statlige satellitten Türksat. De kristne programmene kan nå sees av flere titalls millioner mennesker både i Tyrkia og andre land i regionen. For noen dager siden kom jeg tilbake til Norge etter et besøk i Istanbul. Sammen med en gruppe Norea-venner var jeg i Midtøsten for å besøke vår lokale TV-partner.

Siden SAT-7 så dagens lys for snart 20 år siden, har millioner av mennesker i den persisk- og arabisktalende del av verden fått kjennskap til den kristne tro gjennom programmene deres. De siste ti årene har det også vært produsert kristne TV-program på tyrkisk, men inntil nylig har det ikke vært mulig å sende disse via satellitten som de fleste innbyggerne i Tyrkia benytter seg av. Tyrkia har med andre ord ligget litt «i skyggen» i forhold til de arabisk- og persisktalende delene av regionen. Først ved utgangen av 2014 fikk man omsider tillatelse å sende kristne TV-program på Türksat.

Den tyrkiske skuespilleren Melih Ekener er direktør for den tyrkiske avdelingen av SAT-7. Han møtte oss i studioet i Istanbul med en engasjert innføring i kanalens nokså korte historie. – Det er en sensasjon at vi nå har en kristen TV-kanal på vår statlige satellitt, sa Ekener, – og det har vært en formidabel interesse fra flere hold for å få vite mer om sendingene. Den største TV-stasjonen i Tyrkia var raskt på banen for å intervjue meg om den nye kanalen, fortsatte han, – og tre landsdekkende aviser fulgte hakk i hæl.

På apostlenes tid ble Tyrkia omtalt som Lille-Asia, og den gangen var det et rikt kristenliv i området. I vår tid, om lag 2 000 år senere, er det ifølge lokale kilder mindre enn 20 000 evangeliske kristne i hele landet. Den lokale pastoren som siteres ovenfor, og som i mer enn 30 år har ledet en av de få menighetene i Tyrkia, sier dette om den nye TV-kanalen:

– Programmene deres representerer et enestående gjennombrudd. Gamle fordommer mot den kristne tro utfordres nå daglig, og litt etter litt vil nok mange tyrkere få endret sine negative holdninger til kristendommen. Vi snakker om århundrers frykt og forutinntatte holdninger, og disse vil naturligvis ikke endre seg over natten. Men ettersom tiden går vil nok holdningene gradvis bli forandret. Rett som det er kan vi nå høre folk si: «jeg trodde ikke kristne mennesker var slik som dette». Jeg regner med at mange også vil ta det neste skrittet, fortsetter pastoren, – og selv begynne å lete etter Sannheten. Når vi om noen år ser oss tilbake, vil vi nok erfare at et økende antall mennesker i landet vårt har tatt imot evangeliet. Samtidig er jeg viss på at det er mange hemmelig troende der ute som vil få næring for troslivet sitt gjennom disse sendingene.

En ung mann som er bosatt i byen Izmir (omtalt som Smyrna i NT), forteller dette: – Jeg har i flere år hatt noen ubesvarte spørsmål. Gjennom programmene deres har jeg fått svar på dem alle sammen. Har dere en bok jeg kan lese? Jeg føler meg sterkt tiltrukket av den kristne tro, men jeg møter mye motstand fra familien min. Som regel ser jeg sendingene deres via en Android-app. Bare når faren min er ute kan jeg se programmene via TV’en. Det er fantastisk å ha denne kanalen – tusen takk!


Jeg bringer med dette takken videre til deg som gjennom forbønn og støtte til Norea Mediemisjon bidrar til å gjøre det mulig å drive kristent mediearbeid også i Tyrkia.

mandag 2. november 2015

Endetidsprofeter før og nå

Ole Hallesbys berømte helvetes-tale på radio i 1953 ble på mange måter begynnelsen på slutten for de såkalte svovelpredikantene. I tiårene etterpå har det norske kirkelandskapet gjennomgått store endringer både i form og innhold. Endetidsforkynnelse og tale om dommedag har jevnt over blitt mindre fremtredende både i frimenigheter og den norske kirke.

I tidligere tider var kristne predikanter forholdsvis alene om å fremholde at verden er skapt for en begrenset tid, og at menneskenes tidsalder en dag vil komme til en avslutning. Omreisende forkynnere minnet om at Jesus snart kommer tilbake, og de manet til ettertanke, omvendelse og frelse. Men mange var nok på denne tiden av den oppfatning at det jordiske livet ville bli stadig mer himmelsk ettersom årene gikk, og at endetidsforkynnelsen var skremselspropaganda uten rot i virkeligheten.

Siden den gang har det skjedd en formidabel utvikling på kloden vår. Teknologiske fremskritt har skapt en utvikling som nå av ulike grunner truer hele jordens eksistens. Høyt utdannede vitenskapsmenn har nå overtatt rollen de kristne predikantene hadde i «gamle dager». Nå er det forskere som ut fra rent faglige vurderinger stiller spørsmål om hvor lenge jorden vil være beboelig for mennesker. 

Strømmen av flyktninger til Europa de siste månedene omtales av noen som en katastrofe, og av enda flere som en krise. Uansett hvilke ord man bruker for å beskrive dagens situasjon, vil det likevel være langt større utfordringer som venter oss i årene som kommer. I en artikkel publisert i avisen Vårt Land 25. september, skriver journalist og forfatter Jahn Otto Johansen følgende: – Europa, ja, hele menneskeheten står i fremtiden overfor problemer som vil gjøre den nåværende flyktningkrise relativt liten i sammenligning.

Som kristne er det vårt kall å forkynne evangeliet om Jesus til alle folkeslag, og minne dem om at alle som tar imot Jesus som sin Herre og Frelser har noe langt bedre i vente. I et slikt perspektiv er det ikke så viktig å kunne forutsi hvordan jorden vil utvikle seg i årene som kommer. Derimot er svært viktig å benytte de anledningene vi får til å fortelle andre om Jesus, og invitere dem til å invitere ham inn i livet sitt – før det er for sent.

I vår tid får kristne god drahjelp av sekulære endetidsprofeter når vi proklamerer at vår tidsalder går mot en avslutning. Måtte Gud gi oss både visdom og vilje til å bruke så mye som mulig av ressursene vi har fått råderett over til målrettet evangelisering og misjonsarbeid, både i vårt eget land og andre steder på jorden.