mandag 21. februar 2011

Sportsdag

Lørdags-skolen/barneklubben vår blir stadig bedre (håper vi)!!! Nå arrangerer vi til og med sportsdager! I helga gikk den første av fire planlagte aktivitets-morgener av stabelen.

Noen av lederne meldte forfall siden de ikke hadde sovet om natta. Det var lopper i senga - livet ute i felt er hardt må vite. Taleren stilte opp, men var kvalm og litt redusert av den grunn. Men det ble både trim og andakt likevel. NLM-Indonesia lar seg ikke stoppe.

Den internasjonale skolen har velvillig stilt gymsalen til disposisjon for oss. Dermed kan vi være aktive selv om det er midt på blanke formiddagen, - den tida da bare gale hunder og engelskmenn går ute, i følge et ordtak fra India. Men selv med en flott gymsal og aircondition, ble deltakerne både rosa og svette før de skulle hjem. Dagen ble en suksess med andre ord.(A)

onsdag 16. februar 2011

En lysere fremtid

Jenta på bildet har vært en venn av familien siden vi flyttet til Indonesia for tre år siden. Hun har vokst opp i en annen tro og tradisjon enn oss, men for to år siden tok livet hennes en ny vending. Hun møtte da mannen fra Nasaret.

Jenta har de siste seks årene bodd hos en familie i byen der vi bor. Men hun kommer opprinnelig fra en fattig familie som bor i en landsby flere timers kjøretur herfra. Etter at hun sist sommer var ferdig med videregående skole sa faren at han ikke hadde råd til å gi henne mer utdannelse, og at hun derfor måtte flytte hjem igjen til landsbyen.

Vi bestemte oss for å hjelpe henne med å skaffe seg en utdannelse. Hun har nå flyttet tilbake til byen der vi bor, og hun har begynt på en lokal frisørskole. 3 000 kroner er prisen for å gi henne en yrkesutdannelse og gode utsikter til en lysere fremtid. Mye for pengene!

lørdag 12. februar 2011

Den store bryllups-dagen

Ms Ika er lærerassistent på den internasjonale skolen.

Vi har vært i bryllup i dag, to stykker. Først var det vår gode nabo Greg fra Canada som fikk sin Ika, ei ekte Karo-jente. Vi gleder oss over å få ms. Ika inn i gata vår! (We´ve been to two weddings today. First, our good neighbor Greg got his Ika, a true Karo-girl. We´re happy to have ms Ika in our neighborhood from now on!)

Deretter bar det videre til javanesisk fest. Der feiret vi sønnen og svigerdatteren til et vennepar av den "norske kolonien" her nede. Da vi signerte i gjesteboka til disse, var vi nummer ni hundre og et-eller-annet. Men alle som ville fikk posere med brudeparet, som helt sikkert har ømme smilemuskler etter festen.

En dag som dette er en kulturell studie av beste sort. (A)

Greg og Ika hadde et beskjedent bryllup etter forholdene,
bare 300 invitasjoner visstnok...

Prima og Maria - dette var sammenkomst nummer tre for dem.
Den første bryllupsfesten var på Java, i går kveld var det
velsignelse og middag for de hundre nærmeste
hjemme hos brudgommens foreldre her i byen,
og i dag var det altså fest.

torsdag 10. februar 2011

Hjemme-spa må alle ha

Har du pusset opp badet den siste tida? Eller er du blant de nøkterne som kanskje holder ut med et håpløst teit 80-talls interiør på badet, siden flisene tross alt ikke er sprukket og det dessuten er mye styr å pusse opp?

Selv om interiør-magasinene forteller deg hvor nødvendig det er med hjemme-spa for virkelig å slappe av etter din travle hverdag, så koster det nå fort hundre tusen skal man gjøre det skikkelig. Og skikkelig må det jo være, skal man først pusse opp.

Spotter med dimmere er et must. Do som svever fritt ut fra veggen likeså, skjønt det er vel de færreste som ikke har fått seg en slik enda?! For ikke å snakke om vannkranene! De er det mange av, men det beste er å gå for en stilren design-modell, for da kan du i samme slengen få markert din gode og individuelle smak. Men som sagt, det koster en del, og nå som det har vært nedgangstider i verdens-økonomien er det vel en del som venter med oppussing. I alle fall de som ikke har konfirmant nærmeste år eller annet prekært som gjør at de bare få huset på stell.

Jeg var forresten på do i en restaurant utenfor byen i morges. Det var eierens private bad også, men trengende gjester fikk bruke fasilitetene. Jeg har blitt ganske dreven på å sikte etter hvert, så det var ikke noe problem å treffe avløpsrøret som var montert rett under hullet.

Dette badet var forresten vaskerom også, jeg måtte åle meg mellom balja med vasketøy og dunken med vann. Ja, og så var det stedet for oppvask fra restauranten og familiens private oppvask. Det er nødvendig med flerbruksrom når man bor trangt.

Da jeg gikk ut og satte meg for å nyte den skoldhete, svarte kaffen i formiddagsvarmen, slo det meg enda en gang at kontrastene er store i denne verden. Ikke mest fordi smaken er så forskjellig, men fordi mulighetene er så utrolig forskjellige. Vær alltid takknemlige, sier skriften. I kveld vil jeg takke for badet mitt. (A)

mandag 7. februar 2011

Konsert

Bambusen klang fint, og tunga rullet ut korrekt engelsk, da barna fra søppelplassen hadde konsert for musikklinja fra Fjellhaug. Mandag ettermiddag strømmet barna inn i NLM´s gjestehus. De var invitert for å holde konsert og vise hva de kunne. Det er noe helt annet enn å bli oppsøkt hjemme og avbildet som "fattige prosjekt-barn".

Det javanesiske instrumentet angklung krever samarbeid, disiplin og konsentrasjon fra alle som deltar i orkesteret. Verdifulle egenskaper for livsmestring generelt, og dermed midt i blinken som redskap for LOS.

Nytt fra fjorårets konsert-happening for samme publikum, var at barna i år hadde dirigenter fra egne rekker. Dessuten hadde de tydelig drillet inn og forbedret presentasjonen sin på engelsk: Alle fikk si hva de hette og hvor de bodde, uten å nøle.

Konserten var en feiring av hva barna har fått til, og det var sikkert passende at de fra bibelskole-klassen fikk fotballdrakter i gave. Lagånd har vært et mål og er blitt et resultat av musikk-arbeidet ved søppelplassen. (A)

søndag 6. februar 2011

Jungeltur

Odd Ivar var ekspert på å slenge seg i lianer, med brillene på!

Denne karen satt bare og nøt søndagsfreden så det ut til.

Søndagsturen i dag gikk ut i jungelen, til Odd Ivars gamle favorittsted ved elva. Vi hadde helt glemt hvor ok det er å gå i skogen, sitte ved elva med kaffe på termosen og klaske litt etter myggen. Vi fikk en herlig dose natur, og rakk akkurat tilbake til bilen før regnet slapp løs. God søndag! (A)

lørdag 5. februar 2011

Odd Ivar tilbake

Odd Ivar og familien flyttet tilbake til Norge året før vi kom ut hit til Indonesia. Vi har hørt mye om Odd Ivar og Aud Marie, de satte gode spor etter seg på feltet. Dessuten har vi fått glede oss over deres evner til å lære bort matlaging, siden vi har samme hushjelp som de hadde.

I morges kom Odd Ivar anstigende. Han var når sant skal sies, særdeles skjeggete og langhåret. Men etter en tur ut på Pers moped, så han riktig velstelt og troverdig ut da han kom tilbake... Han hadde funnet tilbake til stam-frisøren sin fra 2007.

Odd Ivar er på gjennomreise; han skal skrive om fornybar energi her i Indonesia. Han er støttet av Norad, har 30 års interesse for fagfeltet med seg og tre års fartstid fra Indonesia. Vi gleder oss over å ha ham her tre dager, og ser frem til fortsatt mange gode samtaler og kanskje noen slag UNO. Dessuten kan han skru. Kanskje nevnte moped får en opptur igjen, den har visst furtet og streiket litt i det siste. (A).

fredag 4. februar 2011

Godt nytt år -igjen?!

Joda, vi sier godt nytt år igjen, og det er ikke tull en gang. Det var kinesisk nyttår i går, en stor begivenhet for dem det gjelder. Så pass stor at den er offentlig fridag i Indonesia, og skolen vår har tatt langhelg. Røde lykter pynter hus og terrasser, kjøpesentrene har vært like hektiske og kaotiske som i førjulstida, og rakettene smeller like godt som ved forrige nyttårsfeiring for cirka en måned siden...

Rødt er en viktig farge i denne høytiden. Det sies at for lenge siden var det et uhyre som gikk gjennom de kinesiske byene til nyttår. Det spiste hva det fant, inkludert småbarn. Derfor satte folk ut mat foran husene og holdt seg inne nyttårsdagen. Tilfeldigvis var det noen som oppdaget at uhyret var redd for rødfarge. Dermed begynte skikken med å pynte huset med rødt, og snart sluttet uhyret helt å komme.

Kineserne gir barna røde konvolutter med pengegaver i til nyttår, og det er dragedans og opptog. Ellers har kinesisk nyttår det til felles med vestlig julefeiring at det er en familiehøytid og en kjøpefest. I gamle dager gikk gifte kvinner på besøk til sine foreldre og familie på andre nyttårs-dag. Den dagen regnes dessuten som alle hunders fødselsdag, så Fido og Passop får ekstra god kost og pleie.

Myten om uhyret minner meg om det sentrale for oss kristne. Det røde blodet må uhyret flykte for, ingenting annet kan skremme ham vekk, og ingenting annet kan beskytte oss fullt og helt. Rødt er en viktig farge!