torsdag 28. januar 2010

Bagasjekontroll

Den som skal ut å fly, lærer fort hva bagasjekontroll er for noe. Veska skal gjennomlyses både to og tre ganger før du slipper inn på flyet. Har du spisse, skarpe, flytende eller brennbare artikler med deg, blir de konfiskert av vakten der og da. Farvel til neglesaksa.

Jesus har også bagasjekontroll. Ut med tro på egen fromhet. Ut med selvgjorte forbedringsøvelser. Ut med gamle feilgrep, skam og bitterhet. Jesus vrenger hjerte-veska og fillerister den. Ingenting slipper gjennom røntgen-sjekken. Så er det tomt, bare Jesus igjen. Sammen kan han og jeg reise videre - til Himmelen.
(A)

onsdag 27. januar 2010

Tutta på tur

Tutta for to år og mange kilo siden

Kvart over sju i morges fikk vi besøk. Familien Hellands tidligere kjæledegge Tutta, kom luntende i bedagelig tempo nedover gata. Det er over et år siden Tutta bodde i huset vårt, da sammen med Hellands. Nå har hun flyttet inn hos en lege i samme kvartal. Han gir henne rikelig med mat og muligens mindre mosjon enn hun fikk før i tiden. Antagelig er det fra legen hun har snappet opp dette med morgenvisitter, hunder er jo lærenemme dyr.

I alle fall så det ut til at hun ville sjekke om alt sto bra til hos oss, for utenfor porten vår la hun seg rett ned og skulle ingen steder. Det skal nevnes at Per er fryktelig god til å klø andre på ryggen, og dette setter Tutta pris på.

Det varte ikke lenge før eieren kom luntende etter, i samme bedagelige tempo som Tutta. Han visste tydeligvis hvor han skulle lete. Tutta var først ikke helt sikker på om hun gadd å avslutte Birkelis massasjeprogram sånn helt plutselig, men siden hun er en veloppdragen dame, labbet hun av gårde med sin legevenn og matfar. Vi sto tilbake, takknemlige for visitten, og glade for at Hellands har lyst til å komme tilbake til oss her i Indonesia. Både to- og firbente venter!

onsdag 20. januar 2010

Varsko her!

Så mangt kan oppholde en travel NLM-utsending i lunsjpausen. I går for eksempel, etter stekt kylling og en kopp kaffe, skulle Per tilbake på kontoret for å streve med årsrapport og regnskap. Da fikk han plutselig sett at papaya-treet vårt holdt på å sige over ende, og ta strømkabelen med seg i fallet. Vi har i grunnen nok strømbrudd som det er, så her måtte det handles raskt.

Av med kontor-skjorta, frem med saga og opp på taket. Papayaene haglet, greinene falt, og det hele var heldigvis gjort på ti minutter. Hadde han drøyet der oppe, kunne man jo kommet i tanker om verset fra ordspråkene, som sier at det er bedre å bo i et hjørne på taket, enn med trettekjær kvinne i felles hus... (A)

torsdag 14. januar 2010

Oppmuntring fra Mosvold

I morgen starter vi opp med Lørdagsskolen igjen, etter en lang juleferie. Jeg syns oppgaven er utfordrende. (Det betyr vanskelig, hvis du ikke er god til å lese mellom linjene). Det er utfordrende å formidle bibelkunnskap til en blandet aldersgruppe som spenner fra 1-9 år.

Noen i denne gruppa er mest interessert i å øve på å stå på hendene, andre vil helst sitte oppslukt i fine små prinsesse-tegninger, og noen vil helst løpe rundt å brøle mens de lager en labyrint av kjeks-smuler, festet til gulvet med kliss. Til denne gjengen skal jeg formidle en levende Jesus som vil tale til oss, lære oss, trøste oss, refse oss, oppmuntre oss... - Hva får de med seg? er spørsmålet som kverner i bakhodet mitt konstant.

I morges leste jeg Fædrelandsvennen på nett, ikke akkurat for å forberede undervisningen til i morgen, men mer for å utsette det. Der var det et stort oppslag om investoren Kurt Mosvold, kjent for å gi til gode formål. Det var glad-nyhet å lese om hvordan han syns alle næringslivsfolk burde gi, og hvor givende han selv syns det er å gi, og hvordan han har som målsetning å gi ti prosent av overskuddet han tjener til gode formål. - En veldig fornuftig mann, tenkte jeg, som har til oppgave å bruke de pengene folk som han gir.

Men så kom dagens beste budskap fra Mosvold, via Fæ´vennen, til en liten, inspirasjonsløs søndagsskolelærer på Sumatra: Helt fra søndagsskolen lærte han å gi tiende, og det hadde han alltid tatt med seg videre i livet, det var grunnlaget for hans forretningsprinsipp i voksen alder.

Søndagsskolen hadde satt spor for livet. Han hadde fått med seg noe. Jeg vet ikke om han sto på hendene, kravlet rundt på gulvet eller fniste og pratet i munnen på søndagsskole-læreren mens undervisningen pågikk. Jeg velger å tro at han bråkte litt i alle fall. Og så ut som om han ikke fulgte med. Og så fikk han med seg noe likevel. Barnearbeid er viktig.

(A).

Så kom Gunnar

Hvert år på denne tida, kommer Gunnar på besøk. I alle fall liker vi å tro det, for han kom i fjor også. Og sikkert til neste år... Ungene har denne mannen høyt oppe på favoritt-lista, grunnet enorm tålmodighet og et sjeldent barnetekke. Evnen til å engasjere seg i ludo, fire på rad, froskespillet, stigespillet og mix-max må vi bare bøye oss i støvet for. Det har vært en fest-uke, takk Gunnar!

Enten han er i Indonesia, Thailand, Tunisia, Israel, Aserbadjan, Romania, Kina eller andre steder med svært fremmed aksent, så har språket aldri vært et problem for sveiseren fra Songdalen. Med et varmt smil, tro på Gud og urokkelig optimisme kan Gunnar ta seg fram hvor som helst.


Sesongen for juleribbe er over, men grillet svin er en spesialitet som vi inntar året rundt her ved ekvator. I dag tok vi gjesten med på Tesalonika, stamplassen vår med en viss bibelsk klang i navnet. I snitt griller de fem velvoksne griser her hver dag.

Og så var det krokodille-parken, da. Vi slipper sjelden noen gjester videre før de har sett nesten alle våre 2000 krokodiller dypt inn i øynene. Dermed vet de hva krokodilletårer er, neste gang de ser det.

Tvilsom middag

Per og vår venn Gunnar har en stor felles interesse: Fotografering. I går travet de rundt i byen og knipset bilder, som de har gjort så ofte før, i mange land og mange byer.

En flokk voksne og barn hadde akkurat fanget dagens middag - store rotter! Ungene lekte og koste med de ferdigslaktede dyrene, og ble gjerne med på bilder. Dette er ikke noe vi har opplevd før her, heldigvis. Selv holder vi oss fortsatt til kylling. Vel bekomme!

mandag 4. januar 2010

Mini-midi-maxi

Juleferie i Ache-provinsen var en herlig opplevelse. Saltvann og frisk vind gjorde godt for kropp og sjel. En del av badedraktene gjenspeilte Sharia-lovgivningen som gjelder i Ache. I deler av provinsen er det nylig spesifisert at m-kvinner ikke bare skal være anstendig dekket til, men det betyr at de skal gå med skjørt. Enten de kjører moped eller bader i sjøen.

"Til frihet har Kristus frigjort oss." Takk og lov!

(A)