Da ISIS nylig offentliggjorde en film som viser hvordan en
jordansk pilot blir brent levende, reagerte en hel verden med avsky og
fordømmelse. Slik var også reaksjonene tidligere i vinter da staben i det
franske satiremagasinet Charlie Hebdo ble brutalt slaktet ned. Og det skulle da
også bare mangle! Vi er i våre dager vitne til en ondskap og en råskap som
inntil nylig var utenkelig. De fleste mennesker reagerer med sjokk, vantro,
raseri og frustrasjon i møte med slike barbariske handlinger. Man skal være
svært kald og avstumpet for ikke å kjenne på slike følelser i møte med de mange
groteske reportasjene om aktivitetene til islamistiske opprørsgrupper som ISIS
og Boko Haram.
Det mest interessante spørsmålet er likevel ikke hvordan vi
reagerer rent følelsesmessig i møte med ondskap og terror. Det er langt mer
interessant å se litt nærmere på hvordan vi reagerer rent praktisk. Hvordan vi
møter slike avskyelige handlinger på et nasjonalt plan – og som
enkeltmennesker. En rekke nasjoner fordømmer ondskapen, og det bør vi selvsagt alle
gjøre. Tallrike land angriper opprørsgruppene militært, og kanskje er det ingen
vei utenom. Det store dilemmaet er imidlertid at ingen av disse to reaksjonsmåtene
gir oss noen garanti for å lykkes i å bekjempe terroren. USA’s tidligere
forsvarsminister, Donald Rumsfeld, kom på et tidspunkt med følgende hjertesukk:
– Jo flere terrorister vi dreper, desto flere blir det av dem.
Vold har en lei tendens til å avle vold, og krigen mot de
nevnte opprørsgruppene synes å bekrefte dette. Så hva gjør vi da? Kan det tenkes
at det finnes en alternativ tilnærming? En løsning som er mindre voldelig, og
som kanskje til og med kan gi bedre resultater? Det sies ofte at det er bedre å
tenne et lite lys enn å forbanne mørket. Jo tettere mørket er, desto tydeligere
vil lyset tre fram. Desto større effekt vil det lille lyst få. Er det mulig å
overføre dette bildet til dagens dramatiske og uhyggelige situasjon i Midtøsten
og Vest-Afrika?
Jeg møtte for noen dager siden en fjern slektning som til
daglig arbeider blant flyktninger i ett av nabolandene til Irak og Syria. Den
stillferdige unge kvinnen har ikke så høye tanker om seg selv og sin egen
tjeneste, men hun har et stort hjerte for andre mennesker. Hun har også en
klippefast tro på at det er Gud selv som er hennes oppdragsgiver, og at det er
Han som har plassert henne der hun nå er. Gjennom å gi flyktninger praktiske
tips til hvordan de kan skaffe seg et levebrød, og ved å dele sitt eget liv og Guds
Ord med dem, så ser hun hvordan ulykkelige kvinner får nytt håp og en ny tro på
framtiden.
Slektningen min er ikke så opptatt av hvordan regjeringene i
ulike land reagerer på ondskapen i verden. Storpolitikken har hun uansett ikke noen
nevneverdig mulighet til å påvirke. Det som opptar henne er hva hun som
enkeltperson kan gjøre– hvordan hun selv kan bidra til å gjøre verden til et
bedre sted. Hun jobber som ulønnet hjelpearbeider blant flyktningene, og hver
eneste dag gjør hun det som Jesus ba disiplene om å gjøre: – La dere ikke overvinne av det onde, men
overvinn det onde med det gode.
Denne unge hjelpearbeideren har trolig aldri sett en
ISIS-opprører på nært hold. Likevel bidrar hennes innsats til å begrense makten
til opprørerne – til og med uten at noen kommer til skade! Hva så med deg og meg?
Jeg har heller aldri møtt en eneste ISIS-opprører ansikt til ansikt. Jeg har
ikke en gang møtt noen av de tallrike menneskene som har blitt drevet på flukt
av terroristene. Er jeg dermed parkert på sidelinjen, uten noen som helst mulighet
til å bidra? Svaret er et rungende nei!
Til tross for at jeg bor trygt i Norge, uten nærkontakt
verken med ISIS eller irakiske flyktninger, så har også jeg mulighet til å
bidra. Norea Mediemisjon samarbeider med den internasjonale kristne TV-kanalen
SAT-7. Sammen bringer vi daglig et budskap om framtid og håp til millioner av
mennesker i Midtøsten og Nord-Afrika. Gjennom å be for dette arbeidet, og gjerne
hjelpe til også på andre måter, så kan også du gi et verdifullt bidrag til å
gjøre verden til et bedre sted. Det er bedre å tenne et lite lys enn å forbanne
mørket. Og tenner vi mange nok lys, så vil kanskje mørket en dag måtte vike.