torsdag 10. desember 2015

En tapt generasjon?

– Vi snakker om en tapt generasjon, dette er nå et faktum. Det var Ali Sindi, ministeren for Irakisk Kurdistan, som tidligere i år kom med denne dystre uttalelsen i et intervju med Time Magazine.
Krigshandlingene i Syria og Irak har ført til at svært mange barn har mistet muligheten til å gå på skole. Bare i Syria skal hele 4 400 skoler ha blitt stengt siden borgerkrigen brøt ut i 2011. Hva konsekvensen vil bli dersom millioner av barn mister flere års skolegang, kan vi neppe forestille oss.

Statsledere og tallrike observatører påpeker nå at stadig nye unge rekrutteres til ulike 
terrororganisasjoner, gjennom blant annet sosiale medier, og at mangel på utdannelse gjør denne rekrutteringen enklere. I ulike sammenhenger der flyktningekatastrofen drøftes, settes det nå søkelys på nettopp utdannelse av barn og unge. Tidligere britisk statsminister, Gordon Brown, deltok i høst på et møte i Jordan i regi av Verdens økonomiske forum (WEF). Han kom da med følgende uttalelse: – Det vil få konsekvenser for sikkerheten dersom disse barna ikke får en utdannelse. Brown, som nå er FN’s spesialutsending for global utdannelse, fremholdt samtidig at syriske flyktninger er ekstra utsatt for å bli ofre for trafficking eller barnearbeid.

Norea Mediemisjon tilbyr nå i samarbeid med den internasjonale kristne TV-organisasjonen SAT-7 skole-tv på arabisk. Programmene sendes via satellitt, og de kan sees både i Midtøsten, Nord-Afrika og Europa. I tillegg er de tilgjengelige på YouTube. Tilbudet gjøres kjent gjennom ulike tv-stasjoner, Internett, sosiale medier og aviser. Lokale myndigheter, internasjonale organisasjoner, ledelsen for flyktningleirer og andre aktører blir informert og bedt om å legge til rette slik at så mange som mulig får anledning til å se sendingene. Også arabisktalende flyktningbarn som har kommet til Norge får nytte av dette tilbudet. Vi forsøker nå å legge til rette for at barn som følger undervisningen på tv kan få tilbud om å ta avsluttende prøver i samarbeid med offentlig skole.

I første omgang tilbyr vi en basisutdanning til barn i alderen 5-7 år. Velutdannede lærere som selv kommer fra land i Midtøsten underviser blant annet i engelsk, arabisk og matematikk. Undervisningen tilsvarer pensum i første klasse på skoler i Syria og Libanon. Gjennom å følge et 90 minutters program fem dager i uken, vil barna etter ni måneder ha lært det samme som jevnaldrende barn lærer gjennom vanlig skolegang. I neste omgang ønsker vi å utvide undervisningstilbudet til også å omfatte eldre barn. Målet er å etablere en egen arabisk undervisningskanal.

Norea Mediemisjon er en av mange aktører som samarbeider med SAT-7 for å skaffe pengene som trenges for å realisere dette prosjektet. Gjennom å tilby basisutdannelse til barn i skolealder, som ellers er avskåret fra ordinær skolegang, kan vi bidra til å forebygge hat og ekstremisme. Dermed er vi også aktivt med på å skape fred og forsoning i områder som er preget av vold og hat.

Det er lite du og jeg som enkeltpersoner kan gjøre for å stanse selve kamphandlingene i Midtøsten. Men vi kan gjøre mye for å hjelpe dem som rammes av krig og uro. Dersom vi kan være med på å gi millioner av flyktningbarn en utdannelse, så vil vi kanskje om noen år kunne si at ryktet om den tapte generasjon var overdrevet. 

mandag 16. november 2015

Jesus på tyrkisk tv

– Hver gang noen sier: «dette visste jeg ikke», så beveger vi oss gradvis i riktig retning. Ordene tilhører en kristen pastor i Tyrkia, som kommenterer de kristne programmene til Noreas TV-partner i landet. Den tyrkiske avdelingen av SAT-7 har siden årsskiftet hatt daglige sendinger via den statlige satellitten Türksat. De kristne programmene kan nå sees av flere titalls millioner mennesker både i Tyrkia og andre land i regionen. For noen dager siden kom jeg tilbake til Norge etter et besøk i Istanbul. Sammen med en gruppe Norea-venner var jeg i Midtøsten for å besøke vår lokale TV-partner.

Siden SAT-7 så dagens lys for snart 20 år siden, har millioner av mennesker i den persisk- og arabisktalende del av verden fått kjennskap til den kristne tro gjennom programmene deres. De siste ti årene har det også vært produsert kristne TV-program på tyrkisk, men inntil nylig har det ikke vært mulig å sende disse via satellitten som de fleste innbyggerne i Tyrkia benytter seg av. Tyrkia har med andre ord ligget litt «i skyggen» i forhold til de arabisk- og persisktalende delene av regionen. Først ved utgangen av 2014 fikk man omsider tillatelse å sende kristne TV-program på Türksat.

Den tyrkiske skuespilleren Melih Ekener er direktør for den tyrkiske avdelingen av SAT-7. Han møtte oss i studioet i Istanbul med en engasjert innføring i kanalens nokså korte historie. – Det er en sensasjon at vi nå har en kristen TV-kanal på vår statlige satellitt, sa Ekener, – og det har vært en formidabel interesse fra flere hold for å få vite mer om sendingene. Den største TV-stasjonen i Tyrkia var raskt på banen for å intervjue meg om den nye kanalen, fortsatte han, – og tre landsdekkende aviser fulgte hakk i hæl.

På apostlenes tid ble Tyrkia omtalt som Lille-Asia, og den gangen var det et rikt kristenliv i området. I vår tid, om lag 2 000 år senere, er det ifølge lokale kilder mindre enn 20 000 evangeliske kristne i hele landet. Den lokale pastoren som siteres ovenfor, og som i mer enn 30 år har ledet en av de få menighetene i Tyrkia, sier dette om den nye TV-kanalen:

– Programmene deres representerer et enestående gjennombrudd. Gamle fordommer mot den kristne tro utfordres nå daglig, og litt etter litt vil nok mange tyrkere få endret sine negative holdninger til kristendommen. Vi snakker om århundrers frykt og forutinntatte holdninger, og disse vil naturligvis ikke endre seg over natten. Men ettersom tiden går vil nok holdningene gradvis bli forandret. Rett som det er kan vi nå høre folk si: «jeg trodde ikke kristne mennesker var slik som dette». Jeg regner med at mange også vil ta det neste skrittet, fortsetter pastoren, – og selv begynne å lete etter Sannheten. Når vi om noen år ser oss tilbake, vil vi nok erfare at et økende antall mennesker i landet vårt har tatt imot evangeliet. Samtidig er jeg viss på at det er mange hemmelig troende der ute som vil få næring for troslivet sitt gjennom disse sendingene.

En ung mann som er bosatt i byen Izmir (omtalt som Smyrna i NT), forteller dette: – Jeg har i flere år hatt noen ubesvarte spørsmål. Gjennom programmene deres har jeg fått svar på dem alle sammen. Har dere en bok jeg kan lese? Jeg føler meg sterkt tiltrukket av den kristne tro, men jeg møter mye motstand fra familien min. Som regel ser jeg sendingene deres via en Android-app. Bare når faren min er ute kan jeg se programmene via TV’en. Det er fantastisk å ha denne kanalen – tusen takk!


Jeg bringer med dette takken videre til deg som gjennom forbønn og støtte til Norea Mediemisjon bidrar til å gjøre det mulig å drive kristent mediearbeid også i Tyrkia.

mandag 2. november 2015

Endetidsprofeter før og nå

Ole Hallesbys berømte helvetes-tale på radio i 1953 ble på mange måter begynnelsen på slutten for de såkalte svovelpredikantene. I tiårene etterpå har det norske kirkelandskapet gjennomgått store endringer både i form og innhold. Endetidsforkynnelse og tale om dommedag har jevnt over blitt mindre fremtredende både i frimenigheter og den norske kirke.

I tidligere tider var kristne predikanter forholdsvis alene om å fremholde at verden er skapt for en begrenset tid, og at menneskenes tidsalder en dag vil komme til en avslutning. Omreisende forkynnere minnet om at Jesus snart kommer tilbake, og de manet til ettertanke, omvendelse og frelse. Men mange var nok på denne tiden av den oppfatning at det jordiske livet ville bli stadig mer himmelsk ettersom årene gikk, og at endetidsforkynnelsen var skremselspropaganda uten rot i virkeligheten.

Siden den gang har det skjedd en formidabel utvikling på kloden vår. Teknologiske fremskritt har skapt en utvikling som nå av ulike grunner truer hele jordens eksistens. Høyt utdannede vitenskapsmenn har nå overtatt rollen de kristne predikantene hadde i «gamle dager». Nå er det forskere som ut fra rent faglige vurderinger stiller spørsmål om hvor lenge jorden vil være beboelig for mennesker. 

Strømmen av flyktninger til Europa de siste månedene omtales av noen som en katastrofe, og av enda flere som en krise. Uansett hvilke ord man bruker for å beskrive dagens situasjon, vil det likevel være langt større utfordringer som venter oss i årene som kommer. I en artikkel publisert i avisen Vårt Land 25. september, skriver journalist og forfatter Jahn Otto Johansen følgende: – Europa, ja, hele menneskeheten står i fremtiden overfor problemer som vil gjøre den nåværende flyktningkrise relativt liten i sammenligning.

Som kristne er det vårt kall å forkynne evangeliet om Jesus til alle folkeslag, og minne dem om at alle som tar imot Jesus som sin Herre og Frelser har noe langt bedre i vente. I et slikt perspektiv er det ikke så viktig å kunne forutsi hvordan jorden vil utvikle seg i årene som kommer. Derimot er svært viktig å benytte de anledningene vi får til å fortelle andre om Jesus, og invitere dem til å invitere ham inn i livet sitt – før det er for sent.

I vår tid får kristne god drahjelp av sekulære endetidsprofeter når vi proklamerer at vår tidsalder går mot en avslutning. Måtte Gud gi oss både visdom og vilje til å bruke så mye som mulig av ressursene vi har fått råderett over til målrettet evangelisering og misjonsarbeid, både i vårt eget land og andre steder på jorden.

tirsdag 18. august 2015

Iranere møter Jesus gjennom TV’en

– Jeg ble en Jesu etterfølger for to år siden gjennom å se kristne TV-program som sendes via satelitt. Siden den gang har også mange av vennene mine blitt kristne, og flere i familien min har tatt imot Jesus – til sammen ti personer.

Det er en 33 år gammel kvinne fra byen Shiraz i Iran som sier dette i en fersk hilsen til Noreas TV-partner i Midtøsten. Nå kommer hun regelmessig sammen med sine kristne venner og familiemedlemmer. De lovsynger Herren og deler Guds Ord med hverandre.

Iran er ett av mange land der det i praksis er umulig å drive misjon i tradisjonell forstand. Etter at ayatollah Khomeini kom til makten i 1979, og den islamske revolusjon i Iran var et faktum, ble det i praksis både vanskelig og risikofylt å forkynne evangeliet om Jesus i dette landet. Khomeini sørget for at Iran ble erklært som verdens første islamske stat. Siden den gang har iranere som konverterer til en annen tro enn landets offisielle religion risikert dødsstraff. Dette gjelder også dem som aktivt bidrar til at noen av landets innbyggere konverterer til en annen tro.

Da er det vel håpløst å drive kristen misjon i Iran? Nei, heldigvis ikke. Takket være muligheten vi har til å sende kristne TV-program via satellitt, besøker vi daglig mange iranske hjem. Iranske kristne programledere som er bosatt i et annet land, men som har farsi som sitt morsmål, bringer hver eneste dag et budskap om fremtid og håp inn i hjemmene til millioner av iranere. Programlederne snakker deres eget språk, og kjenner deres kultur. På denne måten opplever seerne at det er «deres egne folk» som snakker til dem gjennom TV’en. Dette er nok en viktig grunn til at antall seere øker fra måned til måned.

I gjennomsnitt er det nå mer enn 60 personer daglig som tar kontakt med TV-studioet for å takke for sendingene. Mange av dem som kontakter TV-studioet ønsker å få vite mer om den kristne tro. Andre ber om forbønn, eller de vil bare å takke for sendingene. Kvinnen fra Shiraz er en av mange som vil være evig takknemlig for at noen gav henne muligheten til å høre om Jesus.

Verken du eller jeg kan reise som misjonær til Iran. Likevel kan vi nå begge bidra til at iranere får høre om Jesus – i sine egne stuer. Kristne TV-sendinger via satellitt er et supert redskap i arbeidet med å fullføre misjonsbefalingen. Gjennom sendingene våre forkynner vi daglig evangeliet til mennesker bak stengte grenser, deriblant Iran. Be i dag om at stadig flere kvinner og menn i Iran må få et glimt av Jesus i TV-ruta si.   

mandag 23. februar 2015

Tenn et lite lys

Da ISIS nylig offentliggjorde en film som viser hvordan en jordansk pilot blir brent levende, reagerte en hel verden med avsky og fordømmelse. Slik var også reaksjonene tidligere i vinter da staben i det franske satiremagasinet Charlie Hebdo ble brutalt slaktet ned. Og det skulle da også bare mangle! Vi er i våre dager vitne til en ondskap og en råskap som inntil nylig var utenkelig. De fleste mennesker reagerer med sjokk, vantro, raseri og frustrasjon i møte med slike barbariske handlinger. Man skal være svært kald og avstumpet for ikke å kjenne på slike følelser i møte med de mange groteske reportasjene om aktivitetene til islamistiske opprørsgrupper som ISIS og Boko Haram.

Det mest interessante spørsmålet er likevel ikke hvordan vi reagerer rent følelsesmessig i møte med ondskap og terror. Det er langt mer interessant å se litt nærmere på hvordan vi reagerer rent praktisk. Hvordan vi møter slike avskyelige handlinger på et nasjonalt plan – og som enkeltmennesker. En rekke nasjoner fordømmer ondskapen, og det bør vi selvsagt alle gjøre. Tallrike land angriper opprørsgruppene militært, og kanskje er det ingen vei utenom. Det store dilemmaet er imidlertid at ingen av disse to reaksjonsmåtene gir oss noen garanti for å lykkes i å bekjempe terroren. USA’s tidligere forsvarsminister, Donald Rumsfeld, kom på et tidspunkt med følgende hjertesukk: – Jo flere terrorister vi dreper, desto flere blir det av dem.

Vold har en lei tendens til å avle vold, og krigen mot de nevnte opprørsgruppene synes å bekrefte dette. Så hva gjør vi da? Kan det tenkes at det finnes en alternativ tilnærming? En løsning som er mindre voldelig, og som kanskje til og med kan gi bedre resultater? Det sies ofte at det er bedre å tenne et lite lys enn å forbanne mørket. Jo tettere mørket er, desto tydeligere vil lyset tre fram. Desto større effekt vil det lille lyst få. Er det mulig å overføre dette bildet til dagens dramatiske og uhyggelige situasjon i Midtøsten og Vest-Afrika?

Jeg møtte for noen dager siden en fjern slektning som til daglig arbeider blant flyktninger i ett av nabolandene til Irak og Syria. Den stillferdige unge kvinnen har ikke så høye tanker om seg selv og sin egen tjeneste, men hun har et stort hjerte for andre mennesker. Hun har også en klippefast tro på at det er Gud selv som er hennes oppdragsgiver, og at det er Han som har plassert henne der hun nå er. Gjennom å gi flyktninger praktiske tips til hvordan de kan skaffe seg et levebrød, og ved å dele sitt eget liv og Guds Ord med dem, så ser hun hvordan ulykkelige kvinner får nytt håp og en ny tro på framtiden.

Slektningen min er ikke så opptatt av hvordan regjeringene i ulike land reagerer på ondskapen i verden. Storpolitikken har hun uansett ikke noen nevneverdig mulighet til å påvirke. Det som opptar henne er hva hun som enkeltperson kan gjøre– hvordan hun selv kan bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Hun jobber som ulønnet hjelpearbeider blant flyktningene, og hver eneste dag gjør hun det som Jesus ba disiplene om å gjøre: – La dere ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode.

Denne unge hjelpearbeideren har trolig aldri sett en ISIS-opprører på nært hold. Likevel bidrar hennes innsats til å begrense makten til opprørerne – til og med uten at noen kommer til skade! Hva så med deg og meg? Jeg har heller aldri møtt en eneste ISIS-opprører ansikt til ansikt. Jeg har ikke en gang møtt noen av de tallrike menneskene som har blitt drevet på flukt av terroristene. Er jeg dermed parkert på sidelinjen, uten noen som helst mulighet til å bidra? Svaret er et rungende nei!

Til tross for at jeg bor trygt i Norge, uten nærkontakt verken med ISIS eller irakiske flyktninger, så har også jeg mulighet til å bidra. Norea Mediemisjon samarbeider med den internasjonale kristne TV-kanalen SAT-7. Sammen bringer vi daglig et budskap om framtid og håp til millioner av mennesker i Midtøsten og Nord-Afrika. Gjennom å be for dette arbeidet, og gjerne hjelpe til også på andre måter, så kan også du gi et verdifullt bidrag til å gjøre verden til et bedre sted. Det er bedre å tenne et lite lys enn å forbanne mørket. Og tenner vi mange nok lys, så vil kanskje mørket en dag måtte vike. 

tirsdag 13. januar 2015

Siste nytt

– Et fly på vei fra Surabaya til Singapore med 162 mennesker om bord forsvant fra radaren 42 minutter etter avgang. Det er foreløpig ingen spor etter det savnede flyet… Dette var en av flere tragiske nyheter jeg våknet til i dag. Straks noe alvorlig inntreffer et eller annet sted på kloden, så er media på plass for å rapportere. Gjennom radio, TV og Internett får vi nyheter servert på løpende bånd – ofte samtidig som hendelsene utspiller seg.

Denne gangen var det Indonesia som ble rammet. Når indonesiere møtes stiller de alltid følgende spørsmål til hverandre: Er det noe nytt? De ønsker å få vite hva som har skjedd siden sist, og høre hvordan det står til med familien. Også vi nordmenn liker å holde oss orientert, og mange bruker mye tid på å holde seg oppdatert om ulike begivenheter. Men verden er i stadig endring, og nye hendelser inntreffer hele tiden. Det som er på alles lepper i dag, må i morgen vike plassen for andre hendelser. De fleste nyheter er som kjøtt og fisk - ferskvare med kort holdbarhet. Men det finnes unntak.

En flokk med hyrder som voktet saueflokkene sine på Betlehemsmarkene fikk en tidløs nyhet forkynt. –  Frykt ikke! sa Guds engel til de skrekkslagne gjeterne. – For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en Frelser, som er Messias, Herren. 

Det som profetene flere hundre år tidligere hadde forutsagt skulle skje, det gikk i denne stund i oppfyllelse! Dette er den største nyheten som noen sinne har blitt forkynt. Og 2 000 år senere er den fortsatt like aktuell.

Erik Bye sa en gang følgende til en av mine kolleger i Norea Mediemisjon: – Jeg har et tidsrom jeg skal fylle med innhold. Du har et viktig budskap å formidle.
Knakende godt sagt! NRK, BBC, CNN og utallige andre nyhetskanaler holder deg og meg oppdatert om siste nytt på verdensarenaen. Moderne teknologi gjør at mange i Norge nå er bedre oppdatert om siste nytt fra flyulykken i Indonesia enn de pårørende som er samlet utenfor terminalen på flyplassen i Surabaya.

Også Norea Mediemisjon og våre internasjonale partnere benytter radio, TV og Internett i vårt arbeid. Vi bruker disse flotte redskapene til å fortelle stadig nye mennesker om tidenes største Nyhet – budskapet om at Gud har sendt en Frelser til jorden. Takket være disse redskapene er vi i stand til å nå ut med julens budskap til mange mennesker som få eller ingen andre når. Herren har utstyrt oss med en rikholdig verktøykasse, og vi skal bruke den for alt den er verd – også i 2015. Godt nytt år!

fredag 21. november 2014

En hel generasjon på flyttefot

Når disse linjene skrives sitter jeg på flyplassen i Beijing. De siste dagene har jeg vært på rundreise i Kina sammen med lederen for Voice of Salvation (Frelsens Røst), Noreas samarbeidspartner på Taiwan. Etter at vi nå har besøkt byene Shanghai, Xian og Beijing sitter jeg igjen med svært mange inntrykk.

Jeg har ikke vært i Kina siden jeg i 1994 besøkte landet som bibelkurér. Utviklingen som har skjedd her siden den gang er overveldende. Under mitt første besøk i Kina dro jeg fra Beijing til Hong Kong med tog, og turen var både lang og ukomfortabel. Da vi for to dager siden reiste fra Kinas gamle hovedstad Xian til Beijing, satt vi i et topp moderne lyntog med høy komfort og med en topphastighet på hele 380 kilometer i timen. I alle byene vi har besøkt er det nå flotte fly- og tog-terminaler kledd i skinnende marmor. I finanshovedstaden Shanghai har det vokst frem palasser som får selv Hong Kong til å blekne. I Beijing har det blitt bygget en sofistikert undergrunnsbane. Byen som for 20 år siden stort sett besto av lave hus, har nå skyskrapere som strekker seg mot himmelen. Luksushoteller og blanke kjøpesentre ligger som funklende juveler langs brede og velholdte gater.

Etter gårsdagens gudstjeneste i Beijing International Fellowship ble jeg invitert til å spise lunsj med pastoren og noen av lederne i menigheten. Den lokale salgssjefen for Mercedes sto også på gjestelisten. Han kunne fortelle at når Mercedes nå lanserer nyeste bilmodeller, blir de alltid først presentert i Kina. Det er nemlig nettopp i Midtens Rike Mercedes nå har sin største og mest kjøpesterke kundegruppe, og bilparken i de store byene bekrefter at Kina har blitt et rikt land. En annen bedriftsleder som var til stede under lunsjen kunne fortelle at det allerede har blitt solgt hele 500 millioner smarttelefoner i Kina!

Shanghai
I likhet med de fleste medaljer har imidlertid også denne en bakside: rikdommen er fordelt på relativt få hender. Mens mange nyrike kinesere nå ikke bare er millionærer, men multi-milliardærer, er en svært stor del av Kinas befolkning fortsatt like fattige som før. Den økonomiske veksten skjer i de store byene, og forskjellene mellom rike urbane kinesere og fattige folk på landsbygda blir større for hver dag. Den voksende kløften mellom fattige og rike i Kina er hovedårsaken til at det nå finner sted en dramatisk demografisk endring i verdens mest folkerike land. For bare noen få år siden bodde 70 prosent av Kinas befolkning på landsbygda, mens 30 prosent bodde i større byer. I skrivende stund har bildet endret seg, slik at det nå er omtrent 50/50. Og vi har fortsatt ikke sett enden på den formidable folkeforflytningen. Observatører jeg møtte hevder at dersom utviklingen fortsetter, så vil kanskje så mye som 70 prosent av Kinas befolkning bo i de store byene i 2030.

Dette er dramatisk for mange av menighetene på landsbygda. Mange menigheter tømmes nå for unge mennesker. Tilbake sitter aldrende forsamlinger, ofte uten tilstrekkelig ressurser til å drive et godt arbeid, og uten nevneverdige utsikter til nyrekruttering. Samtidig med at en hel generasjon kinesere sier farvel til landsbygda og trekker inn mot de store byene opprettholder myndighetene i landet et tungt presset mot de uregistrerte menighetene. Forholdene varierer mye fra sted til sted, men i mange områder er det fortsatt svært utfordrende for uregistrerte menigheter. En av pastorene jeg møtte har blitt arrestert fem ganger i løpet av de ti siste årene. I juli 2013 ble flere titalls medlemmer av den lille menigheten hans arrestert samtidig. Fire av dem har siden blitt dømt til fengsel eller arbeidsleir i inntil fire år.


Voice of Salvation på Taiwan (Frelsens Røst), har siden 1974 sendt daglige radioprogrammer inn over Kina fra en kortbølgesender i Stillehavet. Det vurderes nå om også andre medier kan tas i bruk for å styrke Kinas kristne i troen på Jesus, og for å nå en ny generasjon med evangeliet. Rundreisen i Kina har frembragt mye nyttig informasjon om hva dagens sendinger betyr for mange kristne. Samtidig har vi fått mange gode innspill med tanke på hvordan også andre medier kan brukes i dette arbeidet. Norea Mediemisjon har en rikholdig verktøykasse, og vi skal bruke den for alt den er verd for at også den unge generasjon kinesere kan få lære Jesus å kjenne som sin Herre og Frelser.