Ny parkeringsplass

Sjåførarbeid kan som vi vet ofte bli ensidig hva gjelder fysisk aktivitet og mosjon. Vonde rygger og frosne skuldre er mange i bransjen kjent med, enten de kjører på glatta i Norge eller i støv og varme her hos oss. Våre sjåfører har forebygget slike plager de siste to lørdagene, for nå skal det bli fin parkeringsplass utenfor huset!

Sjåførjobben innebærer å holde bilene rene, men plassen utenfor huset vårt var ganske gjørmete i fuktig vær. Altså ble det mye vasking... Dessuten sto bilen i en bakke (sjeldent i denne flate byen!), og det var alle de fagkyndige skjønt enige om var svært uheldig. Nå får sjåførene trim for ryggen og overtidsbetaling, så dermed ligger alt til rette for en god helg!

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

Det er stor avstand mellom fattig og rik i Indonesia - svært stor avstand. For noen uker siden var vi innom et femstjerners hotell som nylig har åpnet i sentrum av byen (se bildet ovenfor). Det er et prangende bygg på 27 etasjer - med butikker og restauranter for byens overklasse eller velstående turister. Hotellet ligger like ved en av elvene som renner gjennom byen. Jeg har ved flere anledninger stått på den ene broa over elva og sett på den enorme kontrasten det er mellom hotellet og de svært enkle husene som ligger like ved siden av praktbygget. Først denne uka fikk jeg vite at det faktisk er noen som er enda vanskeligere stilt enn de som bor i disse husene. Til min store overraskelse viser det seg at det bor mennesker under broene. En venn tok meg med ned under to av broene, og her får du se hvordan menneskene der bor. Menneskene som bor der nede livnærer seg hovedsakelig av å plukke søppel opp fra vannet eller langs gatene i byen, og siden selge resirkulerbart papir og metall. Ikke en næring å bli veldig rik av! Det du ser på de neste to bildene er eneste adkomst ned under den første broa vi besøkte. Dårlig tilrettelagt for rullestolbrukere.

Takhøyden er ikke stor i denne "boligen".Man kan knapt nok sitte på huk uten å dunke hodet i betongen overfor. Kan vi se på denne nøden uten å gjøre noe? Svaret er vel ganske selvsagt. Vi må forsøke å finne løsninger for å hjelpe disse menneskene ut av elendigheten. Og vi vil forsøke! (Per)

Sydhavsøya

Jeg har nylig besøkt en sydhavsøy. Den er ikke som andre sydhavsøyer. I alle fall ikke de man ser bilder av i katalogene til norske reisebyråer. Og slett ikke som øya i den Sørlandske skjærgården der jeg selv har vokst opp. Husene på øya står på stolper - av den enkle grunn at store deler av øya står under vann ved flo sjø. Veien mellom husene består stort sett av smale "veier" bygget av treplanker. Menneskene som bor på denne svært spesielle øya, omlag 3 000 personer med smått og stort, lever hovedsakelig av fiske. Og maten de spiser - ja det er også i all hovedsak fisk.
Innbyggerne på øya tilhører en unådd folkegruppe, og samtlige som bor der ute går til moskeen. Vi blir likevel tatt imot som venner, og ønsket velkommen ut for å undervise om helse, hygiene og kosthold. Lokalbefolkningen har også bedt oss om å hjelpe til med å ruste opp "veinettet". Mange av plankene er råtnet bort, og øyfolket har ikke penger nok til å ruste opp plankegatene.Hvilke framtidsutsikter har disse barna? Livet på denne sydhavsøya er vanskelig på mer enn en måte, og det er høyst usikkert hva som vil møte disse "sjarmtrollene" i tiden som kommer. Men vi ønsker å gjøre vårt beste for å bidra til at de på alle måter skal få en bedre fremtid. (Per)

Trygg skolevei

Jeg var nylig en tur ute på landsbygda igjen for å besøke en skole vi støtter. Det var en stor glede å få et nytt møte med ledelsen ved skolen, og enda gøyere var det å møte elevene. Omlag 160 elever i alderen 7-15 år får undervisning ved skolen. Takket være støtten fra trossøsken i Norge har ledelsen ved skolen kunnet holde hjulene i gang frem til nå. Uten denne støtten hadde skolen antakelig vært nedlagt for flere år siden.

Før vi dro tilbake til hjembyen vår, fikk vi se skolebussen komme for å ta barna med til sine respektive hjem. Det ble ikke plass til alle 160 elevene i bussen, men det manglet ikke mye. I Norge snakker vi mye om å sikre skoleveien for barna våre. Dette snakkes det nok ikke like mye om her... (Per)

Gode ansikter

Vi møter mange trivelige mennesker i vår nye hverdag. Indonesere flest er svært vennlige og imøtekommende, og de vil gjerne slå av en liten prat med dem de møter langs gater og streder. Interessen blir ikke mindre når de møter på en av de få vestlige innbyggerne i byen. Folk fra Vesten er sjelden vare på Sumatra. Nedenfor får du se noen av de vennlige ansiktene vi har møtt på de siste dagene. Og vi kan forsikre om at disse meneskene er like trivelige som de ser ut til å være.

Babi panggang

I dag er det søndag, og for første gang på lenge står babi panggang - grillet gris - på menyen. Vi har funnet en restaurant som tilbereder særdeles velsmakende svinekjøtt på grillen. Om vi ønsker kan vi få kjørt delikatessene like til døra mot at vi betaler noen kroner ekstra.

Bildene er tatt utenfor kjøkkenet der svinene blir grillet. Som regel ligger det flere griser i kø utenfor kjøkkenet og venter på tur. Før de slipper inn til kokken blir hårene brent av ved hjelp av en liten flammekaster.

Bon apetit!

For fattig og rik

Når vi rusler rundt i nabolaget der vi bor, kan vi ikke unngå å legge merke til at standarden på boligene varierer sterkt fra sted til sted. Vi blir gang på gang minnet om at ressursene vi mennesker er satt til å forvalte er svært skjevt fordelt. Husene du ser avbildet her ligger bare noen hundre meter fra hverandre. Hver dag vandrer barn og voksne fra de fattige områdene forbi de store husene der de langt mer velstående bor - på utkikk etter matavfall som de kan gi til grisene sine samt glass og papir som kan selges til resirkulering. De fattige lever i dette tilfellet bokstavelig talt av smulene fra de rikes bord.

Det er vanskelig å forholde seg til at vi selv er blant de rike, og at andre mennesker like i nabolaget er langt mindre priviligerte enn oss. Enda mer ubehagelig er det å kjenne på hvor maktesløse vi er i forhold til å skulle hjelpe de underprivilegerte.Måtte Herren gi oss visdom til å se hvordan vi kan møte naboer som lever i dyp materiell fattigdom på en klok og god måte - som gode ambassadører for Ham.

Midt i en hverdag med mange utfordringer av ymse slag er det godt å tenke på at julens glade budskap gjelder både fattig og rik. Han som er all godhets giver har nok til alle som ber ham!