Mer kreativitet!

Etter nesten to års planlegging, ble det i morges vedtatt at mannen i huset skulle ut å handle benklær. Kona måtte selvsagt være med når slike viktige innkjøp skulle foretas. Penbukser og sømmelige hverdagsbukser var sårt tiltrengt.

Etter en relativt vellykket handletur, gikk vi begge, mannen og kona, på kafé. Vi var to personer. Vi skulle ha to kaffe uten sukker. Dessuten EN porsjon is, men med to kuler. Altså to kuler is, i en skål. Jeg skulle ikke ha is. Men begge skulle ha kaffe, til sammen to kaffe.

Vi repeterte og spesifiserte ordren fire eller fem ganger, og ante en lett forvirring over at to kaffe ikke ble bestilt med to is, men derimot to is i én til to kaffe... Mange to-tall og ett-tall å holde styr på.

Vi fikk én kaffe og en skål is, med to kuler. Vi ble ikke overrasket, lignende opplevelser har vi hatt mange ganger før. Hvis vi er så vanskelige at vi bestiller noe bittelitt utenom det vanlige oppsettet, eller annerledes enn forventet (hvis begge skal ha kaffe, må jo begge ha is!), så blir det krøll. Garantert. Uansett hvor mange ganger du gjentar.

Det var heldigvis ikke noe problem å dele på den ene kaffen vi fikk, siden vi er så gode venner. Men det slo meg at også servitører og butikkekspeditører er et resultat av landets skolegang. Jeg snakket nylig med en velutdannet indoneser, som snart flytter utenlands. Han hadde tatt flere engelsk-tester, og bestått uten problem.

- Men, sa han, den skriftelige testen var vanskelig. Jeg kan ikke uttrykke meg på engelsk med selvstendige setninger. Du vet, vi indonesere skriver aldri eller dikter noe på skolen. Vi bare pugger og skriver av. Når noen ber oss finne på noe selv, blir det helt blankt. Det er derfor asiater er så gode i matte, men noe kreativt kan vi ikke få til.

Så langt min venn, som har studert åtte år i statene, men fortsatt føler at grunnskoleutdanningen i hjemlandet hemmer ham, i en alder av førti pluss og med fin stilling innen IT.

Det er helt topp å være flink i matte. Men jeg ønsker inderlig grunnskolen i Indonesia kan legge om kursen litt. Skal landet fremover, må skolen lede an med mer selvstendig tenkning og mye mer kreativitet. Så kan pirkete turister til og med få to kaffe og en is, eller motsatt, når de besøker Sumatra.

Bakenfor horisonten

Når man står ved stranden i byen Padang på Vest-Sumatra og speider ut over havet, så ser man noen små holmer langt der ute. Men enda lengre ute, langt bakenfor horisonten, ligger det tre større øyer. Jeg fikk nylig besøke den største av dem, og det ble en minnerik opplevelse. Etter tolv timer ombord på en en gammel passasjerferge av tre, som knirket og knaket som et gammelt spøkelseshus der den rullet seg frem gjennom bølgene , så var vi omsider fremme i tropeparadiset.

Men det som ved første øyekast kan minne om et paradis, kanskje ikke minst når man bare ser bilder fra øya, har mange skjulte farer og mye skjult lidelse. Ta myggene for eksempel - de bærer med seg smittestoff til minst tre alvorlige sykdommer, hvorav malaria trolig er den minst farlige. Underernæring, manglende kunnskap om helse og hygiene, mangel på skolegang for mange av barna og svært vanskelig fremkommelighet de fleste steder er andre stikkord.

Mange landsbyer kan kun nåes ved hjelp av små båter som denne.

De fleste båtene er uthulte tømmerstokker - med eller uten motor.

Tiden vil vise om det er noe vi kan gjøre for å bedre forholdene for befolkningen der ute i havet. (Per)

Jul i vente

Så er det blitt 1. desember. Vi har kjøpt flere nye plater med julemusikk, en ukjent venn i Norge har sikret pinnekjøtt til feltet, og DVD-en med Skomakergata ligger klar til avspilling om få timer.

Ungene har mast seg til å sette opp plastjuletreet, noe som ble innvilget siden vi for tiden er så internasjonale. Her ute i den store verden setter de opp treet tidlig. Dessuten reiser vi ut av byen 2. juledag, og det er jo artig å se litt på treet før det skal pakkes ned igjen...

Akkurat som hjemme i gamlelandet, er ventetiden frem til jul full av stemmer og inntrykk som vil ha oppmerksomheten. Nissen og Jesus kjemper om plassen like mye her i tropevarmen, som i sludd og vind hjemme. Bildene viser en kirke Per var innom i fjor. Også tøffe gutter gleder seg til jul...
(A.)

Sauer over alt!

Langs traffikerte gater, i støv og søppel, i sol og dirrende asfaltvarme, går sauene og geitene og venter på sin skjebne. Plutselig er det ull og horn hvor du enn ser. Kjøtt må kjøpes levende her i strøket, det sier seg selv når gradestokk og infrastruktur skal med i beregningen. Men aldri er det så mye kjøtt ute og går som i dag, dagen før den store offerdagen.

Kalenderen viser offentlig høytidsdag i morgen. Mange fattige kan se frem til en av årets få, eller kanskje eneste, kjøttmiddag i tillegg.

Gode m-folk vil gå sammen med en annen familie og kjøpe en sau, for å gi til de fattige. Rike familier vil kanskje gå sammen med tre-fire andre, og kjøpe en hel ku. Kjøttet kan distribueres via moskeen, eller direkte. De minnes Abraham som var villig til å ofre Isak, i lydighet mot Gud.

For oss blir det en ekstra fridag, ungene skal ha overnattingsbesøk og det er stas.

Vi kan dessuten glede oss over det store offeret Gud gav en gang for alle, og som Isak var et forbilde på. Et offer som gjelder hver dag, og som vi ønsker å leve livet vårt i takknemlighet for.
(A.)

Endelig fredag

Det er en del ting som ikke alltid er lett for en nordlending i tropene å like, men prisnivået på Pizza Hut og levering på døra, DET er lett å like. Her er fredagens mopedbud, med to porsjoner lasagne i veska. Mmm...

Hei sveis

Det er utrolig hva en ny frisyre kan gjøre! Ny sveis kan piffe opp dagen, øke selvbildet og muntre opp dine nærmeste. Dette vet Benjamin.

Løsning i sikte for Juanda

Vi har grublet oss "grønne" på hvordan vi kunne hjelpe Juanda, og bedt mye om at Herren måtte hjelpe oss til å finne en løsning. I går fikk vi bønnesvar. Via en bekjent har jeg kommet i kontakt med en professor i medisin som arbeider i Jakarta, og som er villig til å sørge for at Juanda får den hjelpen han trenger. Leger som har undersøkt Juanda for en tid siden har konkludert med at det ikke er mer som kan gjøres i Indonesia på grunn av at nye operasjoner rett og slett blir altfor kompliserte. Dersom det nok en gang viser seg at dette blir konklusjonen, så har en annen organisasjon sagt seg villig til å ta ansvaret for at Juanda får den nødvendige behandling i utlandet. Hjertelig takk til alle som har stått sammen med oss i denne saken gjennom forbønn og omtanke. (Per)