Mer kreativitet!

Etter nesten to års planlegging, ble det i morges vedtatt at mannen i huset skulle ut å handle benklær. Kona måtte selvsagt være med når slike viktige innkjøp skulle foretas. Penbukser og sømmelige hverdagsbukser var sårt tiltrengt.

Etter en relativt vellykket handletur, gikk vi begge, mannen og kona, på kafé. Vi var to personer. Vi skulle ha to kaffe uten sukker. Dessuten EN porsjon is, men med to kuler. Altså to kuler is, i en skål. Jeg skulle ikke ha is. Men begge skulle ha kaffe, til sammen to kaffe.

Vi repeterte og spesifiserte ordren fire eller fem ganger, og ante en lett forvirring over at to kaffe ikke ble bestilt med to is, men derimot to is i én til to kaffe... Mange to-tall og ett-tall å holde styr på.

Vi fikk én kaffe og en skål is, med to kuler. Vi ble ikke overrasket, lignende opplevelser har vi hatt mange ganger før. Hvis vi er så vanskelige at vi bestiller noe bittelitt utenom det vanlige oppsettet, eller annerledes enn forventet (hvis begge skal ha kaffe, må jo begge ha is!), så blir det krøll. Garantert. Uansett hvor mange ganger du gjentar.

Det var heldigvis ikke noe problem å dele på den ene kaffen vi fikk, siden vi er så gode venner. Men det slo meg at også servitører og butikkekspeditører er et resultat av landets skolegang. Jeg snakket nylig med en velutdannet indoneser, som snart flytter utenlands. Han hadde tatt flere engelsk-tester, og bestått uten problem.

- Men, sa han, den skriftelige testen var vanskelig. Jeg kan ikke uttrykke meg på engelsk med selvstendige setninger. Du vet, vi indonesere skriver aldri eller dikter noe på skolen. Vi bare pugger og skriver av. Når noen ber oss finne på noe selv, blir det helt blankt. Det er derfor asiater er så gode i matte, men noe kreativt kan vi ikke få til.

Så langt min venn, som har studert åtte år i statene, men fortsatt føler at grunnskoleutdanningen i hjemlandet hemmer ham, i en alder av førti pluss og med fin stilling innen IT.

Det er helt topp å være flink i matte. Men jeg ønsker inderlig grunnskolen i Indonesia kan legge om kursen litt. Skal landet fremover, må skolen lede an med mer selvstendig tenkning og mye mer kreativitet. Så kan pirkete turister til og med få to kaffe og en is, eller motsatt, når de besøker Sumatra.