Tradisjonen tro

Ill. foto fra Medan. La oss håpe de er lykkelige der de sitter.

Det er så fint og verdifullt med tradisjoner. Vi som er gjester i en fremmed kultur, ankommer med alvorlige formaninger hjemmefra om å ære og respektere den lokale egenart. Vi gjør så godt vi kan, men det er ikke alltid så lett.

I formiddag tok jeg fatt på en indonesisk avis, et prosjekt jeg ikke ofte gir meg i kast med. I avisene møter jeg språkbarrieren med et smell. Da er det helt avgjørende at jeg finner en artikkel som er spennende nok til å overskygge strevet med å stotre seg gjennom lange ord og for- og etterstavelser alle veier. (Noen burde gi ut en avis skrevet med uformelt slang-språk).

Mine øyne falt på en sak om tre jenter fra Ambon som hadde inngått avtale om lærerjobber i barneskolen på Vest-Papua. Da jentene gikk av flyet gikk det imidlertid opp for dem at de ikke skulle på jobb, men i bryllup; sine egne bryllup.

Tre giftelystne menn hadde bestilt et tradisjonelt arrangert ekteskap via en agent og betalt rundt 20 000 tusen norske kroner per brud. Agenten, som het Elisabeth av alle ting, hadde desverre ikke opptrått helt ærlig og ryddig i forhold til de utvalgte.

Jentene i 20-årene visste ikke hvilke rettigheter de hadde, eller hvor de skulle melde fra om hva de hadde blitt utsatt for, og slik har det gått noen uker før saken nå er offentlig kjent. Det gikk ikke frem av artikkelen hva som vil skje med den godeste Elisabeth, men det som var helt klart var at jentene selvsagt må betale flybillettene hjem til Ambon selv, dersom de vil bryte ekteskapene. Ettersom de ikke har jobb har de ikke lønn og dermed ikke noen enkel vei hjem fra Papua. Ektemennene som sikkert føler de er i ferd med å tape store summer på den kjedelige vendingen saken har tatt, vil tydeligvis ikke ut med mer penger.

Jeg antar at de uheldige jentene kommer fra lavere lag av befolkningen, uten mye prestisje eller rikdom. Hadde de hatt status og penger ville de aldri ha søkt arbeid på egen hånd så langt hjemmefra, familiene ville aldri latt dem reise, og Elisabeth ville aldri våget å lure dem slik hun har gjort. Men med fattigfolk og jentunger gjør man som man vil. Hvem bryr seg vel? ...de fattiges armod er deres ødeleggelse, står det i ordspråkene.

Uansett hvilken kultur og tradisjon jeg lever i, vil jeg holde fast på Salme 33,12: Salig er det folk som har Herren til sin Gud, det folk han har utvalgt til sin eiendom. Bare hvis Gud får være sjef over tradisjonene, kan de forbli fine og verdifulle fra generasjon til generasjon. (A).