tirsdag 22. november 2011

Klokka fem

Sykkelen må ha stadig pleie og omsorg for ikke å bryte sammen.

Klokka fem ringer det ut. Da mister sola piffen. Klokka fem kommer alle ut: Myggen, barna, badminton-spillerne, mosjonistene i tett tilkneppet treningsdress og bilvaskerne i helsetrøye.

Dama som selger styrkedrikk fra pakkebæreren, mannen som steker omelett i sitt transportable sykkelkjøkken, han med frukt og kryddersaus, alle skjerper de rundetidene og tar siste innspurt på dagens salg. Det de ikke har tjent før halv syv, vil de neppe tjene denne dagen.

Bikkjene som har lagt utslått i skyggen siden morgenen livner til og klør seg der skabben er verst. Dyre-vennene i orangutang-foreninga ved siden av oss tenker på å lukke og låse for dagen. Alt og alle livner til klokka fem.

Vi pumper ofte sykkeldekket ti over fem. Da har vi låst opp garasjen og dratt ut tohjulingen. Vi har turtrang i sjelen og spenst i bena, før vi noterer oss at det fortsatt er litt i varmeste laget og deretter er nødt til å innse det uunngåelige: Sykkeldekket må pumpes igjen.

Turtrangen og spensten har som oftest nådd å dale noen hakk i fra klokka fem til ti over fem, men med struttende dekk er vi atter klare til å legge ut på eventyr i det fri.

Vi svinger unna flatklemte rotteskinn, unngår hundegata med de herskesyke firbente som nettopp har våknet, tar av mot Amys gate, passerer søppelsorterings-hjørnet med rynket nese, smiler til Amys hund som har kort lenke og ikke antydning til skabb, før vi dreier ned mot parken og kanskje løper litt på gresset, hvis vi har husket mygg-spray.

Avslutningsvis tar vi strakeste vei forbi Stavlands, deretter Bruno, som er liten og kritthvit og alltid gneldrer like forarget når vi sykler rolig forbi. Han er antagelig misunnelig på vår frihet der han står innelåst bak porten, ren og pen og helt uten skabb, - enda en av de priviligerte som ikke får menge seg med de utenfor porten. Ved lærerboligen i nummer 45 svinger vi rett ned til venstre og vips er vi hjemme igjen. Turtrangen er stagget for en stund, helt til klokka blir fem igjen. (A)

Ingen kommentarer: