mandag 14. november 2011

En smak av overflod



- Vi skal bare ut å plukke litt rambutan, vi, sa hushjelpene muntert i det de strøk forbi lunsjbordet med plastposen som et seil bak seg. De hadde et eget glimt i øyet, men jeg tenkte ikke mer over det før de kom inn igjen, posen nå fylt til randen med røde, fine rambutaner.

Hushjelpa vår og Hodma over veien er gode bussere. Hodma arbeider i gjestehuset vårt, så de er liksom ansatt i samme bedrift. De utveksler erfaringer og frustrasjoner over norske brød-deiger, eller det lånes såpe og salt frem og tilbake. Damene hører til samme etniske folkegruppe, og er begge driftige, bestemte damer.

Denne dagen var gartneren kommet til Berits hus. (Han med motorisert klippemaskin og moped, ikke gamlefar med saksa). Huset står tomt noen måneder nå som Berit og familien har flyttet til andre kanter av landet, men vi klipper gresset og får gulvene moppet så det skal være fint til nye folk kommer i januar.

Hushjelpene fikk sett at denne gartneren sto og forsynte seg med rambutan fra Berits (nå i praksis vårt) tre. De så øyeblikkelig behovet for å gripe inn. Denne mannen som stikker innom en time hver fjortende dag eller hver tredje uke, hadde da minimal rett til å nyte fruktene fra dette treet!

Først advarte hushjelpa vår ham muntlig; han måtte altså ikke ta for mange, for da ville frua (jeg) bli morsk... Handling er imidlertid alltid mer effektivt enn ord, så hun fikk raskt innkalt Hodma til krisemøte, hvorpå de altså flagret forbi med posen på slep. Det var på tide å høste rambutan.

Å klatre i trær er ikke noen vanlig jentelek i dette landet. Fotball, svømming, klatring og lignende aktiviteter er stort sett forbeholdt guttene, mens jentene feier gulvet og øver seg på å bli ydmyke, behagelige koner en gang i fremtiden. Da tsunamien traff i 2004, var det en stor majoritet jenter og kvinner som druknet, blant annet fordi jentene i området stort sett ikke kunne svømme.

Det er altså ikke et vanlig syn å se koner på førti heller klatre i trær, men hushjelpa vår er ikke helt vanlig. Hun måtte tidlig utvikle overlevelses-instinktet og lærte seg blant annet å klatre opp i palme-toppene etter kokosnøtter som andre syntes hang for høyt. Et rambutan-tre er ingenting i forhold.

De minnet om Tuppen og Lillemor der de med mye latter og geberder beskrev hvordan gartneren hadde vært for tykk til å komme opp i treet, og hvordan de hadde tatt innersvingen på ham med sine klatrekunster og raske reaksjon.

Den ettermiddagen var de borte hos Stavlands med bæreposene sine og hadde rambutan-fest. Deretter var de innom amerikanerne to hus bortenfor og delte med dem også. For en kort ettermiddagsstund hadde de overflod. Det var de som hadde rikelig, som kunne strø rundt seg med milde gaver og være rause. Det var de som kunne invitere og spandere. Ikke rart de klukket og lo ut døra.

Ingen kommentarer: