Stavlands hadde pakket bilen, med takgrind og presenning, lirket inn bestemødre, barn og Edith, for noen dagers rolig høstferie ved Toba-sjøen. Det var akkurat ett ledig sete i bilen, sett på maken til flaks, for i veikanten sto plutselig STIAN. Stian, Stian, Stian, som vi har hørt en del om etter at Edith ble ettåring hos oss i august.
Stian er kjekk, Stian er sosial, Stian er god til å gå på ski og Stian er en flittig student. Dessuten vet vi nå at Stian kan overraske. Noen har selvsagt visst i ukevis at Stian hadde flybilletter til Medan liggende og skulle skulke skole og trening ti dager i oktober for å besøke sin utvalgte. Disse noen har konsentrert seg hardt for å holde maska og ikke avsløre noe, og belønningen kom forrige uke, da vi fikk være øyenvitner til et hysterisk gledelig gjensyn. Og som vi har vært inne på tidligere i denne bloggen, ingenting er så bra som øyenvitneskildringer!
Stian, Stian, Stian, det var kjekt at du kom! (A)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar