Frelsens Røst

– Takk for programmene deres. De hjelper meg til å forstå Bibelen. Måtte Herren styrke dere i arbeidet og lønne dere for innsatsen dere gjør.

Kineseren som nylig gav denne hyggelige tilbakemeldingen til vår partner på Taiwan lytter trofast til sendinger fra radiostasjonen Voice of Salvation (Frelsens Røst). Gjennom de kristne programmene har han blitt kjent med verdens frelser – Jesus Kristus.

Kina har siden 1949 vært stengt for tradisjonell misjon. Frelsens Røst ble etablert i 1974 av utsendinger fra Norsk Luthersk Misjonssamband, som et redskap for å nå befolkningen i Kina med evangeliet. Millioner av mennesker lytter nå regelmessig til programmene, og bare Gud vet hvor mange det er som i løpet av disse årene har fått møte Jesus som sin Frelser og Herre nettopp gjennom disse sendingene.

Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i land som er stengt for tradisjonell misjon. Myndighetene i disse landene hindrer kristne i å drive misjon og evangelisering, og de nekter å gi kristne utsendinger oppholdstillatelse. For at vi skal kunne nå befolkningen også i slike land med evangeliet, trenger vi alternative redskaper og metoder. Norea Mediemisjon har siden 1956 brukt radio som et redskap for å forkynne evangeliet i stengte land, og hverken Jernteppet eller Bambusteppet har maktet å stanse sendingene våre. Fortsatt når radiobølgene våre inn bak stengte grenser. De bringer et budskap om håp og frihet for undertrykte, og om frelse og evig liv.

Jeg var nylig på Taiwan for å delta på markeringen av at Frelsens Røst er 40 år. Etter jubileumsfesten gikk turen videre til Kina. Jeg fikk da møte noen utvalgte representanter for alle dem som gjennom kristent radioarbeidet har fått anledning til å bli venn med verdens Frelser. Når vi en gang i fremtiden er hjemme i himmelen, da vil vi få møte dem alle sammen. Tenk hvilken fest det da vil bli. Da skal vi feire at Frelsens Røst har tent millioner av kinesiske hjerter i brann for Jesus – langt inne bak grensene til Midtens Rike!

Når jeg tenker på hva Norea Mediemisjon får være med på, så blir jeg fylt av glede og begeistring. Gjennom et tett samarbeid med organisasjoner i andre deler av verden er vi med på å utbre evangeliet i flere titalls land på en rekke forskjellige språk. Det er nesten utrolig å tenke på at en så liten misjonsorganisasjon som Norea får ta del i et så omfattende misjonsarbeid verden over. Jeg vil sende en varm takk til alle som støtter opp om arbeidet gjennom forbønn og givertjeneste.

Kom de hellige til hjelp i deres nød

– Jeg har bodd i Midtøsten i over 40 år. Jeg har selv vært vitne til krig, borgerkrig, opprør, revolusjon og kupp. Jeg har vært vitne til drap og tortur av kristne, og sett hvordan mennesker har blitt drevet på flukt. Jeg har til og med vært vitne til at mennesker har blitt massakrert. Men jeg har aldri vært vitne til et slikt omfang av død, kaos og politisk ustabilitet som vi i dag ser i land som Syria, Irak og Libya. Jeg har heller aldri før vært vitne til en slik råskap og nådeløs nedslaktning av mennesker, eller at så mange religiøse og etniske minoriteter har blitt drevet på flukt.

Det er lederen for en av Noreas internasjonale samarbeidsorganisasjoner som sier dette. Takket være satelittsendte TV-sendinger vet barn i ulike land om hverandre, og de husker på hverandre i bønn. En ung gutt fra Egypt ringte nylig til TV-stasjonen og spurte om han kunne få be en bønn på TV. Han fikk slippe til i sendingen, og bønnen han ba lyder slik:

Jeg takker deg allmektige Gud for at din herlighet omslutter oss og fyller våre liv. Jeg ber for Irak og andre arabiske land. Herre, la det bli fred og forsoning. Våk over alle uskyldige og forsvarsløse mennesker. Du Herre elsker også dem som dreper andre mennesker, og venter på at de skal ta imot deg. Jesu ord lyder slik: Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder. Jeg vil gi dere hvile. Måtte vi overgi våre liv til deg, Herre. Hjelp oss Jesus til å komme til deg med våre utfordringer enten de er små eller store.

Den unge gutten bor selv i et land der den kristne tro har trange kår. Likevel klarer han å løfte blikket og ta inn over seg at det er andre mennesker i den arabiske verden som har det enda verre enn ham selv og hans egyptiske trosfeller. For meg blir dette et sterkt vitnesbyrd, og et eksempel til etterfølgelse.

Så er da spørsmålet: angår dette oss som bor i Norge, flere timers flytur fra disse områdene? JA, selvsagt angår dette oss! Kom de hellige til hjelp i deres nød, sier Paulus. Gråt med dem som gråter. Selv om vi er langt borte fra krigshandlingene, så kan vi hjelpe våre kristne brødre og søstre ved å be for dem. Og vi kan støtte opp om organisasjoner som er til stede for å trøste og oppmuntre dem, herunder dem som sender kristne radio- og TV-programmer inn over de krigsrammede områdene.

Hvorfor kom dere ikke før?

Er det noen opplevelser som har brent seg fast i minnet ditt? Noen erfaringer som har vært med på å forme hvem du er og hvordan du tenker? Som ung gutt fikk jeg høre beretningen om en misjonær som en dag hadde forkynt evangeliet for en flokk afrikanere. Etterpå kom en av dem bort til ham. – Avgudene har aldri gitt meg fred i hjertet, sa han. – Men nå forstår jeg at Jesus kan gi meg den freden jeg lengter etter. Fra nå av vil jeg tro på ham. Deretter spurte afrikaneren hvor lenge det var siden de hadde hørt om Jesus i det landet misjonæren kom fra. – Å, det er flere hundre år siden det, fikk han til svar. – Er det virkelig sant? spurte afrikaneren med undring i blikket. – Hvorfor kom dere ikke før?

Dette spørsmålet har fulgt meg siden. Sårheten og undringen som ligger bak, har preget mitt eget misjonsengasjement. Fortsatt finnes det nesten 7 000 folkegrupper som regnes med blant de minst nådde, og dette utfordrer meg. Ønsket om å nå ut til disse folkegruppene med evangeliet er min største og viktigste motivasjon for å være engasjert i misjonsarbeid. – Dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, sa Jesus. – Like til jordens ender.

Man skulle tro at det var en smal sak å overbringe et budskap i vår moderne tid. Med all kunnskap og teknologi som nå finnes, så burde vel historien om hvem Jesus virkelig var snart være kjent i hver minste krok av verden. Men hvis dette var en smal sak, så ville jobben ha vært gjort for lenge siden. Tvert imot er det ofte forbundet med svært store utfordringer å komme i kontakt med de minst nådde folkegruppene. Så hva gjør vi da? Konkluderer vi med at jobben ble for vanskelig, og utfordringene for store?

Selvsagt gjør vi ikke det! Vi har en stående marsjordre fra Mesteren selv, og vi må ikke tillate at mismot og apati hindrer oss i å fullføre misjonsoppdraget. Det vil utvilsomt kreve både klokskap og offervilje å nå ut til jordens ender med evangeliet, men har vi noe valg? Nei, vi har ikke det! De mange folkegruppene, som allerede har ventet i mer enn 2 000 år på å få høre evangeliet, har ventet lenge nok. Nå er det på tide å innta nytt land for Herren!

Mange grenser er stengt for tradisjonelle misjonærer, men Norea Mediemisjon og våre partnere har redskaper som gjør det mulig å nå lenger ut med evangeliet. Gjennom radio og tv er vi daglig i kontakt med millioner av mennesker som ikke kan nåes på noen annen måte enn nettopp gjennom media. 

Religiøs utrenskning i Irak

Det skrives i disse dager historie i Midtøsten. Utviklingen den siste tiden er av en slik karakter at det bryter på dypt vann. Ett av landene som berøres er Irak. Landet blir nå i hurtig tempo gjenstand for store endringer, både religiøst og politisk.

Dagens Irak omfatter deler av det eldgamle Mesopotamia, området der sivilisasjonens vugge sto. Det er her man regner med at Edens hage lå, og det var her Abraham begynte på sin reise og tjeneste. Med sine drøyt 32 millioner innbyggere er Irak et av de mest folkerike arabiske landene, og det har et større etnisk og kulturelt mangfold enn de fleste andre land i Midtøsten. En voldelig konflikt mellom islamistiske sunni-muslimer tilknyttet opprørsgruppen ISIL (også omtalt ISIS og IS), og det politiske lederskapet i Irak (shia-muslimer), truer nå den skjøre stabiliteten i hele regionen. ISIL, med den beryktede islamisten Abu Bakr al-Baghdadi i spissen, har som mål å etablere en sunni-islamsk stat som blant annet omfatter Irak og Syria. Den brutale opprørsgruppen skyr tilsynelatende ingen midler, og råskapen skal ifølge enkelte kilder være så ille at til og med Al-Qaida har tatt avstand fra den.

Til tross for at det periodevis har vært vanskelig for kristne i Irak, så har det vært en kristen tilstedeværelse der i nesten to tusen år. Siden Gulf-krigen i 2003 har situasjonen for de kristne i Irak blitt betydelig forverret. Kirker har blitt ødelagt, og i enkelte tilfeller har kristne regelrett blitt massakrert av representanter for landets religiøse majoritet. I 2010 ble en katolsk kirke i Bagdad angrepet av ugjerningsmenn med den følge at nærmere 50 mennesker ble drept og om lag 60 såret. Voldshandlinger, drap, angrep og trusler har ført til at mange kristne har forlatt Irak de siste årene. I 1991 var det anslagsvis 850 000 kristne i Irak. I 2003 hadde antallet sunket til 550 000. Nå blir det fra ulike hold hevdet at det kun er om lag 200 000 kristne igjen i landet.

I juni i år okkuperte opprørsgruppen ISIL byen Mosul i den nordlige delen av Irak. Byen har en lang kristen tradisjon, og det kristne samfunnet der er blant de eldste i verden. I 2003 var om lag 60 000 av byens innbyggere var kristne. Da ISIL inntok byen i juni flyktet mange av de kristne i Mosul til andre deler av landet. De kristne som noen uker senere fortsatt befant seg i byen fikk følgende beskjed fra ISIL: – Betal beskyttelsesskatt eller forlat Mosul innen lørdag 19. juli kl 12. Hvis ikke kravet blir etterfulgt så vil sverdet tale.

Det dramaet som nå utspiller seg i Irak er en tragedie av ufattelige dimensjoner. Den britiske avisen The Independent skrev nylig at vi nå er vitne til den største kristne masseflukten siden armenerne ble tvunget til å forlate Tyrkia under og etter 1. verdenskrig. Dersom utviklingen fortsetter, så kan det være grunn til å frykte at Irak i løpet av relativt kort tid vil tømmes fullstendig for kristne.

Lederen for en av de internasjonale samarbeidsorganisasjonene til Norea Mediemisjon besøkte nylig Irak. Han møtte da medlemmer av den irakiske regjeringen, og flere av disse kom med uttalelser som tross alt gir grunn til et visst håp for den kristne delen av befolkningen i landet. Regjeringsmedlemmene gav uttrykk for at de ser på de kristne som fredsskapere i et land som nå rives i stykker av islamistiske opprørere. – De kristne i Irak er uskyldige, ble det sagt, – de har ikke noe blod på hendene. Representantene for den shia-dominerte regjeringen gav uttrykk for at de vil gjøre hva de kan for å beskytte den kristne minoriteten, og det ble fremholdt at de vil anstrenge seg for å forhindre at flere kristne forlater landet.

Spørsmålet er nå hva vi som kristne i Norge kan gjøre for våre trossøsken, som fremdeles bor i Irak. Vi sitter på trygg avstand fra begivenhetene som utspiller seg i Irak. Vi kan velge å la oss informere om utviklingen – og la det bli med dette. Eller vi kan bestemme oss for å gjøre en innsats for våre trossøsken i Irak, og bidra til at de kan få anledning til å bli boende i landet. Du og jeg kan naturligvis ikke i egen kraft gjøre særlig mye for å endre den politiske situasjonen i Irak. Slik forholdene nå er kan de fleste av oss ikke engang reise dit for å besøke våre kristne brødre og søstre. Likevel har vi mulighet til å påvirke situasjonen. Ved å sette de kristne i Irak på bønnelista vår, så kan vi aktivt stå sammen med dem i prøvelsene. Det er ingen ting vi kan utrette her på jorden som er mer effektivt enn nettopp bønn. Når vi ber, så arbeider Gud! Vi skulle derfor tidlig og sent minne Gud om hvilke prøvelser våre irakiske trossøsken gjennomlever, og be om at han må styrke dem, beskytte dem og bevare dem i troen. Dette er bønner som behager Gud, og som vi kan be med stor frimodighet.

Samtidig har vi mulighet til også å gjøre en praktisk innsats. En av partnerne til Norea Mediemisjon sender regelmessig kristne TV-program på arabisk, via satellitt, og vi er med på å finansiere disse sendingene. Programmene styrker kristne irakere i troen på Jesus og gi dem nytt håp. Hvert fjerde barn i Irak ser regelmessig disse programmene, og mange irakere kan vitne om at disse sendingene har blitt til trøst og oppmuntring. Vær gjerne med å be om at Herren må velsigne arbeidet og gi de ansvarlige visdom og evne til å lage programmer som kan bli til oppmuntring, hjelp og trøst for kristne i Irak i en krevende tid. 

Klar til avgang

Kameraet vårt gikk i stykker for noen uker siden. Kamerat og kamera er to synonymer for mannen, og det har vært rart å se ham gå her uten fotografiapparatet i hånden, som de gamle ville sagt.

Kamera-kræsjet føyde seg inn i en rekke med avslutnings-pregede hendelser den siste tida. Vi har sendt storbagasjen til Norge. Nå seiler møbler og bamser sin egen sjø, til vi plukker det opp på havna i Kristiansand om noen uker.

Sykler og lekeapparater er solgt. Termittene som nylig begynte å tyte ut av dusj-krana på gjestebadet, har vi knapt snakket om. Termitter man skal reise fra, er termitter uten betydning. Forleden spiste vi opp den hermetiske frukten som har stått i skapet noen år i påvente av jordskjelv eller politisk uro: Ha alltid et lite matlager i hus, står det i personal-håndboka.

Nå står det noen mindre fester og gripende  taler for tur, før vi rett og slett reiser vår vei. Indonesia går inn i minneboka. Et langt og viktig kapittel i familiens liv er over, for denne gang i alle fall. At noe tar slutt, betyr at noe annet kan begynne. Vi gleder oss og ser frem til nye etapper på livets vei.

Denne bloggen er herved avsluttet, og vi takker alle som har fulgt oss. Nå venter norske fjell og daler, men derfra kommer det nok ingen blogg i vårt navn  med det første. Vi håper at  du som leser dette, finner andre steder å hente glimt fra Indonesia. Det er et spennende land, et av verdens store veikryss, hvor ideer og verdier møtes og brytes. Vi er takknemlige for tiden vi har hatt her. (A).

Rapunzel, Rapunzel

Filmen To på rømmen (Tangled på Engelsk) kom på kino også her i Medan da den ble lansert for en tid siden, og vi gikk og så den. Det var en interessant barnefilm, som sa veldig mye om voksenlivet.

Først litt om handlingen:

• Rapunzel har vokst opp som fange i tårnet hos mor Gothel.
• Gothel er en heks som kidnappet Rapunzel da hun var en baby, for å få tak i det magiske håret hennes.
• Håret til Rapunzel gir Gothel evig ungdom og skjønnhet, og det kurerer sår og skader. Det er et livets tre i form av gyldne lokker.
• Rapunzel lengter ut til friheten, og filmen handler om hennes løsrivelse og flukt fra mor Gothel. Unødvendig å si kanskje, men vi får en happy ending.

Da jeg så filmen, slo det meg at produsenten må ha kjent mor Gothel i det virkelige liv. Hun går nemlig rundt om kring i alle land og alle sammenhenger, skjult i et hylster av skjønnhet, sjarm og snedig snakk.

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at jeg heretter ikke snakker om hekser, at jeg ikke tror det finnes magisk hår som gir evig ungdom og at jeg ikke tror verden er full av kjellere og tårn hvor barn sitter fanget i årevis. Men en og annen ubeskrivelig kjeller har jo blitt avdekket, det vet vi.

Mor Gothel illustrerer en type personlighet som finnes i virkeligheten og lever og blomstrer ved å suge energi, følelser, penger, talenter, selvbilde og oppmerksomhet ut av sine medmennesker. Den gjør enorm skade i alle sammenhenger der hun (eller han) dukker opp. Kanskje sitter du på fanget til mor Gothel i denne stund, uten å ane det. Du vet bare at du er omgitt av endeløse konflikter og problemer, misforståelser og motsetninger der du lever og virker. I din familie, i din menighet eller på jobben.

Det viktigste å vite om mor Gothel, er at hun er helt uten samvittighet og helt uten følelser for andre. Hun kan imitere følelser, noen ganger bedre enn de som føler på ordentlig til og med, men det er bare rollespill og manipulasjon. La oss se på alt mor Gothel «føler» i sammen med Rapunzel.

• Hun «føler» at Rapunzel er svært utakknemlig som har egne lyster, som å komme ut av tårnet. Hun skaper en enorm skyldfølelse hos Rapunzel for at hun kan være så «utakknemlig og egoistisk» overfor sin snille mor som har ofret alt for henne i alle år. Egentlig er det Gothel som er utakknemlig og egoistisk, men hun manipulerer Rapunzel til å tro at det er hun som har disse egenskapene.
• Hun «elsker»Rapunzel. Egentlig elsker hun bare det hun kan ta fra Rapunzel (håret) for å skape sin egen personlighet og sitt image. Gothel vil være evig ung og vakker, og hun bruker Rapunzel som en råvare-ressurs for å opprettholde sin person slik hun vil ha den.
• Hun er «skuffet» over at Rapunzel kan «svikte» henne. Egentlig er hun rasende.
• Hun «tilgir» Rapunzel og lokker henne til å komme tilbake til tårnets lune trygghet med henne. Rapunzel har egentlig ikke gjort noe som helst galt, men hun føler at hun har det, siden Gothel altså «tilgir» henne.

Rapunzel selv er mer fanget av Gothels manipulasjon enn av tårnet som hun fysisk er sperret inne i. Jeg liker den engelske tittelen (Tangled), for Rapunzel er sannelig viklet inn i en floke, ikke bare av hår, men av følelser.

Noe annet som er viktig å merke seg ved mor Gothel, er at hun slett ikke forandrer seg det aller minste. Hun forandrer taktikk flere ganger undervegs, men selve personligheten forandrer seg ikke en millimeter.

Rapunzels venn og hjelper er til å begynne med en egoistisk røver og tyv, som kun tenker på seg selv. Men fordi han er en normal person, forandrer han seg i løpet av begivenhetenes gang i filmen. Vi liker å tro at vi kan forandre oss til det bedre. Vi ønsker å tro at andre kan forandre seg til det bedre. I de aller fleste tilfeller stemmer begge deler. Men mor Gothel forandrer seg aldri det minste. Hun blir bare irrelevant for Rapunzel og hennes venn, som har brutt seg fri fra hennes makt.

Veldig mye mer er å si om mor Gothel. Alle som ikke legger opp til et liv som eneboere, har stor sjanse for å møte henne på et eller annet tidspunkt i livet. Hvis hun har noe å suge ut av deg, blir du smisket inn som bestevenn. Da kan det være vanskelig å tro at noen andre er plaget og mobbet av samme person. Mor Gothel tar ikke fem øre for å lyve, eller tilpasse sanneheten til sin fordel. Hun kan godt stå med Bibelen i hånda og lyve så det renner av henne.

Det kan også være vanskelig å tro at mor Gothel er den egentlige årsak til alle konfliktene og alt bråket du vagt senser er i gjære rundt deg. Mor Gothel er jo så fornuftig og «ydmyk» når du snakker med henne. Det kan umulig være hennes feil, en sak har jo alltid to sider og ingenting er sort-hvitt, dessuten må man jo tro det man ser og hører med egne øyne og ører.

What you see is not always what you see.

Dersom du ønsker å vite mer om mor Gothel, kan jeg anbefale boka til Edin Løvås; Maktmenneske i menigheten. Dersom du ønsker et enda mer grundig teorikurs, anbefales også boka Snakes in Suits av Robert D. Hare. For den som liker litteratur og en god historie, kan One Flew Over the Cuckoo´s Nest av Ken Kesey anbefales. Der har mor Gothel fått seg jobb som psykiatrisk sykepleier. (A).

Antydningens kunst

En av de mest berømte menn plassert i klem mellom barken og veden, er sitert på følgende spørsmål: Hva er sannhet? Mannen het Pilatus og han var i ferd med å la Sannheten i egen person korsfestes. Det var ikke greit å være Pilatus.

Et annet ord for sannhet er realitet, altså det som er virkelig og faktisk eksisterer eller har skjedd. Har du tenkt på hvem som får lov til å definere realitetene for deg?

Hører du hva jeg antyder hvis jeg forklarer noe for deg slik: En del er realitet, annet er (bare) opplevd (i noens hode eller følelsesliv). 

Det jeg sier er at noe er helt sant og noe er bare oppspinn. Jeg antyder også at jeg vet hva som er sant, og dermed fratar jeg alle med en annen forståelse av saken, troverdighet. Hvis jeg vet hva som er sant, må jo du forstå at andre oppfatninger er bare subjektive følelser og misforståelser, muligens mangel på intelligens, utdannelse, oversikt eller klarsyn. Kanskje til og med påvirkning av onde makter, hvem vet? I Indonesia er onde makter en del av folks opplevde dagligliv. Her kan jeg derfor utøve ganske stor makt hvis jeg antyder at noen jeg ikke liker er besatt eller påvirket av onde makter. Hvem vet? Hva er sannhet?

Noen ganger vet jeg hva som er sant. Andre ganger bommer jeg så det suser. Hvordan skal du vite når jeg bommer?

Kanskje får du ikke alltid vite hva som er sannhet. Men du kan alltid søke han som er sannheten, Jesus, om råd og veiledning. Du kan be Jesus vise deg sannheten om deg selv, om meg og om alt du ellers behøver å vite i denne verden. Hvis du er åpen og ydmyk for Gud, kan han som har all makt i himmel og på jord, vise deg det du behøver å vite om sannheten akkurat i dag, en dag om gangen. 

Hvis du derimot sier til Gud: Du, jeg vet jo hvordan dette er, nå må du Gud hjelpe meg til å få min løsning igjennom her... Vel, jeg sa akkurat at Gud er allmektig. Han kan nok få hjulpet deg på måter du ikke kunne forestille deg, men det tar kanskje litt lenger tid med en slik holdning. Han må nemlig knuse deg først, for det er den ydmyke han gir nåde, ikke den bedrevitende, ikke den som  har tenkt å ordne opp på egen hånd med Gud i porteføljen, eller som sier jeg har da fikset verre situasjoner enn denne, gi meg bare litt tid så skal jeg nok ordne opp.

Men de saktmodige skal arve landet, og glede seg ved mye fred.
(Salme 37,11). A.