Rapunzel, Rapunzel

Filmen To på rømmen (Tangled på Engelsk) kom på kino også her i Medan da den ble lansert for en tid siden, og vi gikk og så den. Det var en interessant barnefilm, som sa veldig mye om voksenlivet.

Først litt om handlingen:

• Rapunzel har vokst opp som fange i tårnet hos mor Gothel.
• Gothel er en heks som kidnappet Rapunzel da hun var en baby, for å få tak i det magiske håret hennes.
• Håret til Rapunzel gir Gothel evig ungdom og skjønnhet, og det kurerer sår og skader. Det er et livets tre i form av gyldne lokker.
• Rapunzel lengter ut til friheten, og filmen handler om hennes løsrivelse og flukt fra mor Gothel. Unødvendig å si kanskje, men vi får en happy ending.

Da jeg så filmen, slo det meg at produsenten må ha kjent mor Gothel i det virkelige liv. Hun går nemlig rundt om kring i alle land og alle sammenhenger, skjult i et hylster av skjønnhet, sjarm og snedig snakk.

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at jeg heretter ikke snakker om hekser, at jeg ikke tror det finnes magisk hår som gir evig ungdom og at jeg ikke tror verden er full av kjellere og tårn hvor barn sitter fanget i årevis. Men en og annen ubeskrivelig kjeller har jo blitt avdekket, det vet vi.

Mor Gothel illustrerer en type personlighet som finnes i virkeligheten og lever og blomstrer ved å suge energi, følelser, penger, talenter, selvbilde og oppmerksomhet ut av sine medmennesker. Den gjør enorm skade i alle sammenhenger der hun (eller han) dukker opp. Kanskje sitter du på fanget til mor Gothel i denne stund, uten å ane det. Du vet bare at du er omgitt av endeløse konflikter og problemer, misforståelser og motsetninger der du lever og virker. I din familie, i din menighet eller på jobben.

Det viktigste å vite om mor Gothel, er at hun er helt uten samvittighet og helt uten følelser for andre. Hun kan imitere følelser, noen ganger bedre enn de som føler på ordentlig til og med, men det er bare rollespill og manipulasjon. La oss se på alt mor Gothel «føler» i sammen med Rapunzel.

• Hun «føler» at Rapunzel er svært utakknemlig som har egne lyster, som å komme ut av tårnet. Hun skaper en enorm skyldfølelse hos Rapunzel for at hun kan være så «utakknemlig og egoistisk» overfor sin snille mor som har ofret alt for henne i alle år. Egentlig er det Gothel som er utakknemlig og egoistisk, men hun manipulerer Rapunzel til å tro at det er hun som har disse egenskapene.
• Hun «elsker»Rapunzel. Egentlig elsker hun bare det hun kan ta fra Rapunzel (håret) for å skape sin egen personlighet og sitt image. Gothel vil være evig ung og vakker, og hun bruker Rapunzel som en råvare-ressurs for å opprettholde sin person slik hun vil ha den.
• Hun er «skuffet» over at Rapunzel kan «svikte» henne. Egentlig er hun rasende.
• Hun «tilgir» Rapunzel og lokker henne til å komme tilbake til tårnets lune trygghet med henne. Rapunzel har egentlig ikke gjort noe som helst galt, men hun føler at hun har det, siden Gothel altså «tilgir» henne.

Rapunzel selv er mer fanget av Gothels manipulasjon enn av tårnet som hun fysisk er sperret inne i. Jeg liker den engelske tittelen (Tangled), for Rapunzel er sannelig viklet inn i en floke, ikke bare av hår, men av følelser.

Noe annet som er viktig å merke seg ved mor Gothel, er at hun slett ikke forandrer seg det aller minste. Hun forandrer taktikk flere ganger undervegs, men selve personligheten forandrer seg ikke en millimeter.

Rapunzels venn og hjelper er til å begynne med en egoistisk røver og tyv, som kun tenker på seg selv. Men fordi han er en normal person, forandrer han seg i løpet av begivenhetenes gang i filmen. Vi liker å tro at vi kan forandre oss til det bedre. Vi ønsker å tro at andre kan forandre seg til det bedre. I de aller fleste tilfeller stemmer begge deler. Men mor Gothel forandrer seg aldri det minste. Hun blir bare irrelevant for Rapunzel og hennes venn, som har brutt seg fri fra hennes makt.

Veldig mye mer er å si om mor Gothel. Alle som ikke legger opp til et liv som eneboere, har stor sjanse for å møte henne på et eller annet tidspunkt i livet. Hvis hun har noe å suge ut av deg, blir du smisket inn som bestevenn. Da kan det være vanskelig å tro at noen andre er plaget og mobbet av samme person. Mor Gothel tar ikke fem øre for å lyve, eller tilpasse sanneheten til sin fordel. Hun kan godt stå med Bibelen i hånda og lyve så det renner av henne.

Det kan også være vanskelig å tro at mor Gothel er den egentlige årsak til alle konfliktene og alt bråket du vagt senser er i gjære rundt deg. Mor Gothel er jo så fornuftig og «ydmyk» når du snakker med henne. Det kan umulig være hennes feil, en sak har jo alltid to sider og ingenting er sort-hvitt, dessuten må man jo tro det man ser og hører med egne øyne og ører.

What you see is not always what you see.

Dersom du ønsker å vite mer om mor Gothel, kan jeg anbefale boka til Edin Løvås; Maktmenneske i menigheten. Dersom du ønsker et enda mer grundig teorikurs, anbefales også boka Snakes in Suits av Robert D. Hare. For den som liker litteratur og en god historie, kan One Flew Over the Cuckoo´s Nest av Ken Kesey anbefales. Der har mor Gothel fått seg jobb som psykiatrisk sykepleier. (A).