De fattige må flytte

Dette velfriserte frimerket av en plen er vårt og mannen som har æren for det, står pent oppstilt til fotografering.

Siden forrige gang kakek (bestefar) ble publisert og bejublet i denne bloggen, omtrent i fjor på denne tida, har han flyttet. Tidligere kunne han spasere til arbeid hos oss fornemme med plen foran huset. Nå må han ta bussen nokså langt.

Huset han leide sentralt i byen ble for dyrt da eieren økte leieprisen til rundt 350,- kroner måneden. Heldigvis hadde sønnen kjøpt tomt utenfor byen for fem år siden, og nå har de greid å bygge hus. Tre generasjoner bor under samme tak og deler på utgiftene. Selv om bestefar nå slipper husleia, utgjør bussutgiftene for seks dagers arbeid i byen, nesten halvparten av den tidligere husleia.

Kakek kan fortelle at det er kaldt ute på landet, han ankommer jobb med jakke på nå. Vi er ikke overrasket. De fattige har alltid hatt sin plass ute i kulda. (A)

Hold på hatten

Hun har mange hatter på toppen,
men skautet er ikke til salgs.

Min hatt den har tre kanter... er en sang mange har sunget i barnehage eller på leir. Etter hvert lærer vi at alt går så mye bedre hvis man ikke er så firkantet, men heller litt rund.

I et land preget av mye korrupsjon som her vi bor nå, kan det være vanskelig å balansere alle hattene man skal passe på. Det kan være vanskelig å vite hva som er bare firkantet og hva som er hyggelig og rundt.

Den ene tjenesten er den andre verdt. Du har soleklare forpliktelser overfor slekt, slektens slekt, venner og venners venner. Dessuten kan du selv komme i knipe hvis du pukker for mye på formaliteter. Eller du kan tjene en pen ekstra-slant hvis du terper lenge nok på reglene, slik at klienten blir lei, tar hintet og skyver en seddelbunke diskrè gjennom luka.

I vesten har vi nok ofte en motsatt problemstilling. Vi er så gode til å være profesjonelle og bytte på de forskjellige hattene at vi kan stå i fare for å glemme det menneskelige. Eller enda verre, lojaliteten til ham som sa gå derfor ut... blir utydelig og usynlig fordi vi er så profesjonelle med jobb-hatten på at vi aldri, aldri ville provosere myndighetene med å si et ord om Jesus til barna, til den syke, til sosialklienten, til kunden, til passasjeren.

I østen kan du miste jobben hvis du ikke blander rollene bittelitt. I vesten skjer det samme hvis du ikke skiller dem strengt nok. Begge deler er krevende å forholde seg til for en troende. (A).

Beste bilde

"Er vi uadskillelige fra våre dippedutter?"- Fritt oversatt.

På Singapore Science Centre fant jeg det beste bildet/utstillingen på hele turen. Da hadde vi tatt t-banen 21 stopp og hatt god tid til å studere alle passasjerene som satt eller sto med øyne og tanker limt inn i en mobilskjerm.

Hva eller hvem er jeg uadskillelig fra? Hvorfor? Når lar jeg tankene fly fritt, uten at de ledes via skjermbilder? Hvor ofte og lenge klarer jeg å leve av gangen uten stimuli og underholdning fra et nettsted, en oppdatering, en melding? Når kan Gud slippe til med en liten impuls? Må Han opprette egen twitter-konto for å nå meg? (A).

Livet etter Arken

Slangeskinn er inn igjen så jeg i noen moteblader nylig.
Denne er trygg bak glassveggen og vil ikke ende opp som veske.

Pass deg for spyttklysene, de er giftige og dødelige!
Komodoen minner meg om å passe min egen giftige tunge.

Komodo-dragen spiser sine barn, hvis ikke småtassene som klekkes er kjappe til å klatre opp i et tre. De voksne er for tunge til å klatre i trær. Barna kan krype ned på bakken igjen etter cirka et år, når de har vokst til en drøy meter. Snakk om anstrengte familieforhold. Komodoene finnes i vill tilstand på kun tre øyer i Indonesia.

Se de dameneglene! Slike har jeg alltid ønsket meg...

Han går frem og tilbake,
frem og tilbake... et tegn på dårlig psyke.

Alltid klassisk antrukket i sort og hvitt.

Den hvite tigeren finnes ikke lenger i vill tilstand noen steder i verden. Ikke rart den store manne-tigeren travet frem og tilbake og viste tydelige tegn på depresjon/stress. Jeg kan også bli nedtrykt av å tenke på de av mine artsfrender som lever i så mange slags fangenskap, psykisk eller fysisk.

Etter Noas ark har de ville dyrene stadig blitt hanket inn igjen på nytt for og holdes bak lås og slå av menneskene. Løvene i Romer-riket var på jobb, de skulle drepe på oppdrag for keiseren. Tigre og elefanter har hatt og har bedrøvelige arbeidsvilkår på sirkus.

Apekatter med kort lenke rundt halsen og hunder innelåst i knøttsmå metallbur, uten vann i varmen, er vanlige syn i Indonesia. Dyrene i Singapore Zoo så stort sett ut til å ha det fint, tross fangenskapet. Ingen bur, rent og pent, men selvsagt masse nysgjerrige turister. Vi var bare fire av dem. (A)

Postkort fra Singapore

Singapore har destillert essensen i
Mammons rike: Opp og frem for en hver pris!
Men hvilket samfunn har ikke drukket
en sup av samme giftige trylledrikk?

Høstferien ble avsluttet med en helg i Singapore. En stor opplevelse for oss som ikke har vært så mye i utlandet. Noen vil si at vi er i utlandet absolutt hele tiden, men for ungene er det nå en gang ikke slik. Nesten ikke for oss voksne heller. Ikke noe eksotisk med Indonesia liksom.

Nå er vi imidlertid proppfulle av nye, spennende opplevelser. Hør bare på høydepunktene: I Singapore har de fortau og lyskryss med grønn og rød mann når vi skal krysse veien! I Singapore har de undergrunnsbane og maskiner hvor man kjøper billett. De har kjøttpålegg og fersk melk i butikken. Og de har grønne parker man kan gå i.

Mor hadde hørt mye om hvor strenge de er i bystaten der over fjorden og hvor rent alt er. Hun var ivrig etter å plukke opp noen tips til bruk på hjemmebane. Hva gjør de for å holde orden på folk der borte?

Det kan se ut til at mor og Singapore allerede har noen felles virkemidler for å holde styr på troppene, men totalt forskjellig verdigrunnlag. Mor vil ha Kongenes Konge og Herrenes Herre til sjef og motivator.

I byen med renslikkede fortau og grønne parker så det ut til å være en allianse mellom mr. Mammon og mr. Akademisk Stolthet som satte dagsorden. De har fått til mye bra. Men når tiden renner ut og jeg skal møte min Skaper, da er ikke beste eksamen, høyeste årslønn og fornemste golfklubb-medlemsskap mye å komme trekkende med.

Enten man kommer fra den shabby siden av Malakka-stredet der vi holder oss, eller den blanke og glitrende siden, så er det bare ett navn som kan ta oss trygt inn i evigheten. Navnet Jesus blekner aldri.(A).

Høstferie

Skolens høstferie begynte i går. Hvorfor sto så disse damene
så forventningsfulle i skolegården etter at klokka
hadde passert halv tre og skoledagen var slutt...?

...jo elevrådet viste film, som avslutning av terminen
og begynnelse på ferien! Den fine køen som skimtes på bildet,
er absolutt helt utypisk kulturen ellers i denne byen.

Smurfene var ettermiddagens trekkplaster.

Så ta av deg skoene og sleng deg ned på en pute, men først...

- kjøp pizza, slikkepinner og kjeks!!!

Kleskoden var selvsagt blå.
Elevrådets kyndige mentor Greg,
hadde gjort grundig forarbeid i
klesavdelingen. (Og ja, han giftet seg
i februar og er svært åpen på at
han ønsker veldig å bli pappa snart.
Kan klesvalget også være et hint om
at noe er på gang? Vi undres...)

Stilling ledig i bank, Barbie bes søke

F.v. Yanti (21) og Dewi (25).

Disse jentene jobber på kjøpesenteret. Fra syv til tre hver dag unntatt søndag, vasker de toaletter og mopper gulv. Fra fem til ni om kvelden studerer de data og kontorfag. De er fornøyd med lønna og har fast spisepause. Slett ikke verst vilkår, altså. De er landsens jenter som bor på hybel i storbyen for å skape seg en fremtid.

Jeg spør om hva som er drømmejobben når de er ferdige med å studere. - Bank aller helst, men egentlig hvilket som helst kontor, svarer de. - Men du vet, vi er nok alt for kortvokste til å få jobb i bank. - Hva sa du?! buser jeg ut.

- Jo, det er et krav at man må ha en minimumshøyde for å få jobb, det gjelder i butikker også, ja de fleste steder. Også må man være pen. De ber deg kanskje gå litt over gulvet på jobb-intervjuet, slik at sjefen kan se om du har fint ganglag og bærer veska elegant og slikt. - Men du må vel være flink i faget også da, prøver jeg å skyte inn. - Jo, selvfølgelig, men alle kravene teller like mye: Høy, pen, sunn kropp og smart. Og du ser jo hvor korte vi er...

Vennene som henger rundt og lytter interessert til samtalen nikker og smiler og bekrefter alle opplysninger som kommer frem om jobbmarkedet i byen. Jeg sier at der jeg kommer fra, får sjefen sparken hvis han krever at jobbsøkeren skal være høy og pen (jeg håper selvsagt jeg har rett her...). Hvorpå jeg får klart svar: Ja, men dere er jo allerede høye og pene i Norge...

Sannelig, her er det på sin plass og sitere bibelverset vi hadde på barneklubben i helga. Mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet. (1.Sam.16,7). Takk og lov at vi kan ha vår identitet i Herren, ikke i antall centimeter her og der eller vakker hud! (A).

-Er hun pen nok til å få stilling i en bank, mon tro?