Befolkningen i Pakpak Bharat er omgitt av vakker natur, men bortsett fra den fine utsikten mangler de svært mye av det som nordmenn flest nå tar for gitt at både de selv og andre har. Husene i området er svært enkle; noe som i og for seg ikke er et stort problem - det varme klimaet tatt i betraktning. Men når man føyer til at samtlige hus i mange landsbyer mangler strøm. At ingen av husene har verken inne- eller utedo. At ingen av husene har innlagt vann, og at det heller ikke er noen felles vannpost i landsbyen, slik at alt vann må hentes fra en bekk i nærheten. At ingen av husene har telefon. Det er mobildekning enkelte steder, men ingen strøm til å lade batteriet (!).
Når vi har føyd til disse manglene (og flere kunne nevnes), så er det ikke lenger til å undres over at området er regnet for å være blant de aller fattigste og minst utviklede på hele Sumatra. Og det sier sannelig ikke så lite. Jeg har fartet rundt over store deler av Sumatra, og det er så visst ikke rikdom som preger de fleste områdene. Men Pakpak Bharat er altså likevel i en særstilling - enda mer underutviklet enn gjennomsnittet.
I neste kapittel av føljetongen skal vi møte noen flere av menneskene som bor i området.
mandag 1. august 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar