Oppmuntring fra Mosvold

I morgen starter vi opp med Lørdagsskolen igjen, etter en lang juleferie. Jeg syns oppgaven er utfordrende. (Det betyr vanskelig, hvis du ikke er god til å lese mellom linjene). Det er utfordrende å formidle bibelkunnskap til en blandet aldersgruppe som spenner fra 1-9 år.

Noen i denne gruppa er mest interessert i å øve på å stå på hendene, andre vil helst sitte oppslukt i fine små prinsesse-tegninger, og noen vil helst løpe rundt å brøle mens de lager en labyrint av kjeks-smuler, festet til gulvet med kliss. Til denne gjengen skal jeg formidle en levende Jesus som vil tale til oss, lære oss, trøste oss, refse oss, oppmuntre oss... - Hva får de med seg? er spørsmålet som kverner i bakhodet mitt konstant.

I morges leste jeg Fædrelandsvennen på nett, ikke akkurat for å forberede undervisningen til i morgen, men mer for å utsette det. Der var det et stort oppslag om investoren Kurt Mosvold, kjent for å gi til gode formål. Det var glad-nyhet å lese om hvordan han syns alle næringslivsfolk burde gi, og hvor givende han selv syns det er å gi, og hvordan han har som målsetning å gi ti prosent av overskuddet han tjener til gode formål. - En veldig fornuftig mann, tenkte jeg, som har til oppgave å bruke de pengene folk som han gir.

Men så kom dagens beste budskap fra Mosvold, via Fæ´vennen, til en liten, inspirasjonsløs søndagsskolelærer på Sumatra: Helt fra søndagsskolen lærte han å gi tiende, og det hadde han alltid tatt med seg videre i livet, det var grunnlaget for hans forretningsprinsipp i voksen alder.

Søndagsskolen hadde satt spor for livet. Han hadde fått med seg noe. Jeg vet ikke om han sto på hendene, kravlet rundt på gulvet eller fniste og pratet i munnen på søndagsskole-læreren mens undervisningen pågikk. Jeg velger å tro at han bråkte litt i alle fall. Og så ut som om han ikke fulgte med. Og så fikk han med seg noe likevel. Barnearbeid er viktig.

(A).