Forrige lørdag hadde vi sportsdag med den internasjonale barneklubben igjen. Dette ble også dagen da jeg testet hockey-kølla igjen for første gang på kanskje seksten-sytten år... Det var naturlig nok et sjokk for en del muskelgrupper, og de ynket seg i flere dager etterpå. Men på det viset hadde jeg denne kjekke formiddagen levende i minne helt til onsdag nesten, så det var i grunnen en god følelse å ha litt gangsperre.På bildet er alle de ti spreke ungene som kom, samlet på kjukkasen til andaktsstund. Seks-syv nasjoner er representert. Berit forteller om pinsedag da den Hellige Ånd kom og alle de forskjellige folkeslagene kunne forstå hva Peter talte om.
Jeg kan nesten ikke tenke meg en mer passende forsamling for denne historien. De fleste av disse barna snakker minst to, noen tre språk, til daglig. De vet hvor viktig det er å snakke rett språk til rett tid. De vet hvor vanskelig det er når man skal snakke med noen som ikke har samme morsmål, farsmål eller skolemål som dem selv. De har erfart hva det vil si og ikke forstå hva noen snakker om.
Jeg lurer ofte på hvor disse små ender opp i verden senere. De er internasjonale barn. Erfaringsvis vil slike barn fortsette med å leve i fremmede kulturer. De vil kanskje lære seg helt andre språk enn de snakker i dag. De vil treffe mange mennesker. Tenk om den Hellige Ånd kan følge med i hjertene til hver enkelt når de legger ut på livsreisen over hele kloden! (A).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar