Det skrives i disse dager historie i Midtøsten. Utviklingen den
siste tiden er av en slik karakter at det bryter på dypt vann. Ett av landene
som berøres er Irak. Landet blir nå i hurtig tempo gjenstand for store
endringer, både religiøst og politisk.
Dagens Irak omfatter deler av det eldgamle Mesopotamia, området
der sivilisasjonens vugge sto. Det er her man regner med at Edens hage lå, og det
var her Abraham begynte på sin reise og tjeneste. Med sine drøyt 32
millioner innbyggere er Irak et av de mest folkerike arabiske landene, og det
har et større etnisk og kulturelt mangfold enn de fleste andre land i Midtøsten.
En voldelig konflikt mellom islamistiske sunni-muslimer tilknyttet
opprørsgruppen ISIL (også omtalt ISIS og IS), og det politiske lederskapet i
Irak (shia-muslimer), truer nå den skjøre stabiliteten i hele regionen. ISIL,
med den beryktede islamisten Abu Bakr al-Baghdadi i spissen, har som mål å etablere
en sunni-islamsk stat som blant annet omfatter Irak og Syria. Den brutale
opprørsgruppen skyr tilsynelatende ingen midler, og råskapen skal ifølge
enkelte kilder være så ille at til og med Al-Qaida har tatt avstand fra den.
Til tross for at det periodevis har vært vanskelig for
kristne i Irak, så har det vært en kristen tilstedeværelse der i nesten to
tusen år. Siden Gulf-krigen i 2003 har situasjonen for de kristne i Irak blitt
betydelig forverret. Kirker har blitt ødelagt, og i enkelte tilfeller har
kristne regelrett blitt massakrert av representanter for landets religiøse
majoritet. I 2010 ble en katolsk kirke i Bagdad angrepet av ugjerningsmenn med
den følge at nærmere 50 mennesker ble drept og om lag 60 såret. Voldshandlinger,
drap, angrep og trusler har ført til at mange kristne har forlatt Irak de siste
årene. I 1991 var det anslagsvis 850 000 kristne i Irak. I 2003 hadde
antallet sunket til 550 000. Nå blir det fra ulike hold hevdet at det kun
er om lag 200 000 kristne igjen i landet.
I juni i år okkuperte opprørsgruppen ISIL byen Mosul i den
nordlige delen av Irak. Byen har en lang kristen tradisjon, og det kristne
samfunnet der er blant de eldste i verden. I 2003 var om lag 60 000 av
byens innbyggere var kristne. Da ISIL inntok byen i juni flyktet mange av de
kristne i Mosul til andre deler av landet. De kristne som noen uker senere
fortsatt befant seg i byen fikk følgende beskjed fra ISIL: – Betal
beskyttelsesskatt eller forlat Mosul innen lørdag 19. juli kl 12. Hvis ikke
kravet blir etterfulgt så vil sverdet tale.
Det dramaet som nå utspiller seg i Irak er en tragedie av
ufattelige dimensjoner. Den britiske avisen The Independent skrev nylig at vi
nå er vitne til den største kristne masseflukten siden armenerne ble tvunget
til å forlate Tyrkia under og etter 1. verdenskrig. Dersom utviklingen
fortsetter, så kan det være grunn til å frykte at Irak i løpet av relativt kort
tid vil tømmes fullstendig for kristne.
Lederen for en av de internasjonale
samarbeidsorganisasjonene til Norea Mediemisjon besøkte nylig Irak. Han møtte da
medlemmer av den irakiske regjeringen, og flere av disse kom med uttalelser som
tross alt gir grunn til et visst håp for den kristne delen av befolkningen i
landet. Regjeringsmedlemmene gav uttrykk for at de ser på de kristne som
fredsskapere i et land som nå rives i stykker av islamistiske opprørere. – De
kristne i Irak er uskyldige, ble det sagt, – de har ikke noe blod på hendene.
Representantene for den shia-dominerte regjeringen gav uttrykk for at de vil
gjøre hva de kan for å beskytte den kristne minoriteten, og det ble fremholdt
at de vil anstrenge seg for å forhindre at flere kristne forlater landet.
Spørsmålet er nå hva vi som kristne i Norge kan gjøre for våre
trossøsken, som fremdeles bor i Irak. Vi sitter på trygg avstand fra begivenhetene
som utspiller seg i Irak. Vi kan velge å la oss informere om utviklingen – og
la det bli med dette. Eller vi kan bestemme oss for å gjøre en innsats for våre
trossøsken i Irak, og bidra til at de kan få anledning til å bli boende i
landet. Du og jeg kan naturligvis ikke i egen kraft gjøre særlig mye for å
endre den politiske situasjonen i Irak. Slik forholdene nå er kan de fleste av
oss ikke engang reise dit for å besøke våre kristne brødre og søstre. Likevel har
vi mulighet til å påvirke situasjonen. Ved å sette de kristne i Irak på
bønnelista vår, så kan vi aktivt stå sammen med dem i prøvelsene. Det er ingen
ting vi kan utrette her på jorden som er mer effektivt enn nettopp bønn. Når vi
ber, så arbeider Gud! Vi skulle derfor tidlig og sent minne Gud om hvilke
prøvelser våre irakiske trossøsken gjennomlever, og be om at han må styrke dem,
beskytte dem og bevare dem i troen. Dette er bønner som behager Gud, og som vi
kan be med stor frimodighet.
Samtidig har vi mulighet til også å gjøre en praktisk innsats.
En av partnerne til Norea Mediemisjon sender regelmessig kristne TV-program på
arabisk, via satellitt, og vi er med på å finansiere disse sendingene.
Programmene styrker kristne irakere i troen på Jesus og gi dem nytt håp. Hvert
fjerde barn i Irak ser regelmessig disse programmene, og mange irakere kan
vitne om at disse sendingene har blitt til trøst og oppmuntring. Vær gjerne med
å be om at Herren må velsigne arbeidet og gi de ansvarlige visdom og evne til å
lage programmer som kan bli til oppmuntring, hjelp og trøst for kristne i Irak
i en krevende tid.