Ut på tur

Jarleif (i lilla) får en smak av Indonesia.

En god jafs durian kvikker opp når veien blir lang.

Hendene fri, tærne fri. Friheten har mange former.

Glem Spiderman, Ben Ten, monster aliens,
roboter og racerbiler i plast med batteri,
blinklys og skjærende pipelyder:
Disse barna har det beste leketøyet som fins,
-en valp og en hel skog.

Vi har denne uka besøk av leder for Norges region øst, Jarleif Gaustad. Per og Allan, godt samkjørte reisekamerater, tok gjesten med på en riktig lang kjøretur. Over berget og ned i dalen. De overnattet på hotell med do og "dusj"på gangen, spiste alle kyllingens kroppsdeler godt blandet og smakte på nasjonalfrukten durian undervegs.

Vel fremme i den lille landsbyen Sumbul Uruk fikk de treffe gamle og unge, firbente og tobente, og drikke kaffe med landsbylederens blide kone. Mannfolkene hadde etter alle rapporter en fin og innholdsmettet tur. Det var dog godt den bare varte to dager. Gjesten fra Norge spiste nemlig mindre og mindre for hvert måltid han skulle innta, og etter hvert drakk han snaut kaffe en gang. Slikt går jo ikke i lengden, mat må man ha.

Vel nede i byen igjen ble oppvask-vaner og kokekunst drøftet over et ferskt rundstykke med smøreost. Jarleif hadde notert seg at kjøkkenkunstene er noe annerledes her i forhold til hjemme. Det har han jo helt rett i. Hans ledsagere, Knoll og Tott, hadde åpenbart hatt stor glede av å vise ham litt av den lokale matkulturen. De fortsatte i fin stil med å overtale ham til å spise saksang på kontoret etter fredagens morgenmøte. Vi har ikke hatt tid til å forklare den arme regionlederen enda hva han spiste, men stikkord er en griserett hvor absolutt ingenting av grisen har gått til spille. Nøysomhet er en dyd.