Store gutter kjører buss

Jasmino:En pust i bakken før neste oppdrag.

-Nei, skal du ha lommepenger får du skaffe dem selv, sa Jasminos mamma bestemt. Det samme sa onkelen. Hva gjør man da?

Det er vanlig at barna her får en liten pengesum om dagen til å kjøpe seg noe godt for (kostholds-problematikken involvert får vi snakke om en annen gang).

Se for deg en frimodig gutteslyngel på 13, en gutt med lopper i blodet, glimt i øyet og voksende muskler som skriker etter mat. Da har du omtrent sett for deg Jasmino. Han spurte nok ikke bare èn gang etter lommepenger, han er ikke typen til å gi seg på første avslag.

Til slutt sa onkelen, som kjørte bybuss (minibuss), - ok, skal du ha penger, får du ta bussen der borte og tjene dem selv.

Jasmino var fortsatt 13, og syntes dette var et storartet forslag. Onkelen gav ham kjøreopplæring, og snart var Jasmino en del av byens gule fare. De shabby minibussene skal alltid først og fortest frem, men de stopper på et sekunds varsel. Gjerne midt i veien, midt i krysset eller midt i svingen. Vi er der passasjerene er, er deres motto. De har ikke blinklys og de har ofte ikke speil, da disse hindrer dem i å kjøre nærme nok andre biler. For en gutt i tenårene med hormoner fossende fritt, må det være drømmejobben. Fort og farlig, friskt og freidig.

Jasmino klarte seg bra som buss-sjåfør. Nå er han 36 år og sjåfør for organisasjonen Food for the Hungry.

Hver onsdag kjører han meg til en landsby som ligger en times tid utenfor sentrum. Hver onsdag lurer jeg på om det egentlig var lurt å ansette en tidligere buss-sjåfør. Jeg lurer på om de som gir meg helseforsikring i Norge egentlig vet hva de driver med. Etter å ha tenkt litt over slike spørsmål, slår jeg meg til ro og nyter utsikten fra vinduet.

Jeg ser alle skolebarna vi suser forbi i veikanten, hundene og hønene vi svinger unna i veibanen, moped-drosjene vi presser ut til siden og fotgjengerne som med is i magen krysser veien mellom oss og en lastebil, og jeg tenker at Jasmino vet hva han gjør, han er på hjemmebane.

Det er bare når han med steil vilje tar opp den psykologiske kampen med mini-bussene, at jeg løfter på et øyenbryn. Alle vet nemlig godt hvordan en minibuss-sjåfør jobber, han jobber på nøyaktig samme vis som Jasmino. Og denne veibanen er ikke bred nok til dem begge.

Til alle rånerne i Norge, moped-gutta og gatebil-gutta: De tøffeste guttene kjører minibuss. Alt annet er for pingler.