fredag 3. februar 2012

Lagånd til fjells

Slik satt de store deler av tiden. Pent og pyntelig.

Lang, lang rekke, sånn vil vi ha det, alle på geledd.

Ryan forklarer hva som er i vente.
Store prøvelser, krevende oppgaver,
men alt vil stå og falle på lagånden.


Ole Morten skjønte godt hvor viktig det var
at ingen kom borti det blå tauet.

Food for the Hungry har hatt sin feltkonferanse denne uka, eller Annual Meeting, som de velger å kalle det. Begivenheten fant sted ved Toba-sjøen. Per var med som observatør, Ole, Silje og Målfrid var sterkt involvert i ymse bidrag, Edith holdt kustus på de små i profesjonell stil, og familien Rifsgård hadde sitt store bli-kjent- stevne. Mens jeg, jeg satt her nede i Medan og kjørte ungene til og fra skolen. Typisk dårlig team-worker: Blir ikke med på fjelltur, bare fordi det faller utenom en skoleferie.

Størsteparten av tiden til fjells gikk visst med til tradisjonelle møter, hvor deltakerne satt pent på hver sin stol, pratet og lyttet og tok sirlige notater. Dette i følge min utsendte observatør. Men som alle dyktige personal-ledere vet, så må man også fokusere på å bygge fellesskap, altså ha litt teambuilding på godt norsk.

Dette vet amerikanerne også, så Ryan ble satt på jobben med å lage tidenes vanskeligste hinderløype, i hotellets ellers så rolige hage. En løype noe midt i mellom barnehagens fysiske fostring og fremmedlegionens treningsleir. Alt etter hvem du spør. Alle kom helskinnet gjennom opplegget, og nå har de lagånd å tære på helt til neste år. (A).

Ingen kommentarer: