Stilling ledig i bank, Barbie bes søke

F.v. Yanti (21) og Dewi (25).

Disse jentene jobber på kjøpesenteret. Fra syv til tre hver dag unntatt søndag, vasker de toaletter og mopper gulv. Fra fem til ni om kvelden studerer de data og kontorfag. De er fornøyd med lønna og har fast spisepause. Slett ikke verst vilkår, altså. De er landsens jenter som bor på hybel i storbyen for å skape seg en fremtid.

Jeg spør om hva som er drømmejobben når de er ferdige med å studere. - Bank aller helst, men egentlig hvilket som helst kontor, svarer de. - Men du vet, vi er nok alt for kortvokste til å få jobb i bank. - Hva sa du?! buser jeg ut.

- Jo, det er et krav at man må ha en minimumshøyde for å få jobb, det gjelder i butikker også, ja de fleste steder. Også må man være pen. De ber deg kanskje gå litt over gulvet på jobb-intervjuet, slik at sjefen kan se om du har fint ganglag og bærer veska elegant og slikt. - Men du må vel være flink i faget også da, prøver jeg å skyte inn. - Jo, selvfølgelig, men alle kravene teller like mye: Høy, pen, sunn kropp og smart. Og du ser jo hvor korte vi er...

Vennene som henger rundt og lytter interessert til samtalen nikker og smiler og bekrefter alle opplysninger som kommer frem om jobbmarkedet i byen. Jeg sier at der jeg kommer fra, får sjefen sparken hvis han krever at jobbsøkeren skal være høy og pen (jeg håper selvsagt jeg har rett her...). Hvorpå jeg får klart svar: Ja, men dere er jo allerede høye og pene i Norge...

Sannelig, her er det på sin plass og sitere bibelverset vi hadde på barneklubben i helga. Mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet. (1.Sam.16,7). Takk og lov at vi kan ha vår identitet i Herren, ikke i antall centimeter her og der eller vakker hud! (A).

-Er hun pen nok til å få stilling i en bank, mon tro?