En prat om guder og Gud

Hindu-templet nede i byen er nymalt i høst og glimrer som aldri før. Jeg tenker selvsagt på ordtaket - det er ikke gull alt som glimrer, hver gang jeg kjører forbi.

Alle de store religionene i verden, inkludert idretten, ser ut til å elske gull. Kupler, domer, spir og kruseduller skinner i gullmaling over hele kloden. Kanskje det er et uttrykk for at vi søker det ekte, det rene, det mest verdifulle.

Benjamin kommer hjem og forteller at klassekameraten (som er hindu) tror på alle gudene i hele verden. Det blir en verdifull anledning for oss til å snakke om hva vi selv tror på og hvorfor. Vi har bare èn Gud å forholde oss til. Det er heldigvis nok. Slike anledninger til samtale er gull verdt, de kan skinne i bevisstheten lenge, lenge etterpå. (A)