Gull og grønne palmer

Vi er på nyttårsferie i et tropisk paradis. Det vil si at vi har ferskt, grovt brød til frokost. Vi har varmt og kaldt vann i kranene på både kjøkken og bad. Vi har aircondition på rommet og for all del, room service. Vi bytter da ikke rene håndklær på badet selv, når vi er på ferie. Og rene håndklær må vi ha, hver eneste dag.

Når vestlige mennesker som oss snakker om et tropisk paradis, så mener vi altså et vestlig paradis med tropisk klima og palmer på en varm, varm strand. Det har hotelleierne her skjønt, og de gjør en god jobb med å levere det kundene vil ha.


Størsteparten av innbyggerne her i dette tropiske paradiset lever annerledes. Ikke at de savner det ferske brødet til frokost, ikke i det hele tatt. Her er det ris som gjelder, varm ris til frokost og kvelds. Kanskje de ikke savner det rennende varme vannet i kranene heller. For den som skal vaske kopper og klær for hånd, kan det bli bli ganske hett å stå med hendene i glovarmt vann halve dagen. Den som ikke tror meg, kan bare komme ned en tur og prøve.

Egentlig vet vi ikke helt hva menneskene her savner, om de savner noe i det hele tatt. Men vi vet at folk flest lever av jordbruk og fiske, og at store firmaer sysselsetter en del i gruvene. Det er nemlig gull i dette tropiske paradiset.


Venner av oss var nylig med på å gjennomføre en helseundersøkelse i et gruvesamfunn i nærheten. De fant mye hudplager, leddproblemer og høyt blodtrykk. Mangt og mye kan sikkert utledes av funnene. Kosthold påvirker blodtrykket, fuktige arbeidsforhold kan gi leddproblemer og så videre.

Våre venner ønsker å gjøre seg kjent i utvalgte lokalsamfunn og finne ut hva folk savner. Jordmortjenester og spedbarnshelse er to områder vi vet det skorter mye på. Barnedødeligheten er skyhøy her i forhold til mange andre steder i Indonesia.

Mange fra den etniske gruppen som hører til her, graver etter gull. De prøver også å grave ut det de kan av kontanter fra turistene som kommer for å nyte sine brødskiver og rene håndklær under palmene. Det skulle bare mangle. Våre venner som arbeider her, ønsker imidlertid å komme med en positiv overraskelse til dette folket.

Våre venner ønsker å komme som Peter og Johannes da de traff den lamme tiggeren utenfor tempelet.Tiggeren ville ha en slant. Han ville sikkert gladelig ha tatt i mot en stor sum også, hadde han fått tilbudet. Men Peter og Johannes sa at de hadde hverken sølv eller gull, men det de hadde, ønsket de å gi. Dermed fikk tiggeren legedom i beina og et nytt liv for sjelen. Han hadde ikke sett for seg muligheten til noen av delene, men han tok gledesstrålende i mot hva han fikk.

Vi vet ikke hvordan gullfunnene vil bli på denne øya i 2012. Men vi vet helt sikkert at hver eneste innbygger har muligheten til å få en skatt i himmelen, men nesten ingen vet om det enda. (A).