Står du i programmet?

Ballettgruppa presenterer: Cinderella.

- Skal vi se... hva gjør vi nå?!

"Ode to Joy" - for blokkfløyte.

Science Club viser sine eksperimenter.

Gitarkameratene. Gjett hva som ligger
under juletreet her hjemme om få dager...

Lapskaus: Kanskje like greit å holde seg til
"Rudolf er rød på nesen" slik de gjorde her,
når sangerne er tre hinduer, èn buddhist
og èn kristen. (Skolen er sekulær).

Barna er fantastiske. De er søte. De er begavede og de er dyktige. Spesielt mine barn... Pensum for alle foreldre som skal på juleavslutninger og se på sine små i mer eller mindre sentrale roller, er eventyret om myrsnipa.

Jeg har lest eventyret og var dermed rustet til årets skoleavslutning for valgfagene. Det var fem kvarter med blokkfløyter, diverse nølende sangstemmer og søte opptrinn. Hadde jeg ikke kjent barna og til og med fostret et par av dem selv, ville jeg ærlig talt vært bare sånn middels imponert av hele opplegget. Men du verden så flotte jeg syntes de var. Så modige, så forberedte, så lovende.

Hadde Gud ikke vært vår far, ville han neppe vært så imponert over innsatsen vår i hans rike alltid. Jeg tipper han ville syntes at vi snublet, glemte poengene, rotet det til og ikke fulgte programmet hans i det hele tatt. Vi hadde kort og godt fått stryk. Men nå har han nå en gang tatt på seg farskapet for de som bekjenner Kristus som Herre. Da stiller saken seg annerledes.

Vi får ikke roller å fylle i Guds rike fordi vi er de mest disiplinerte og talentfulle, men fordi Gud vil vise sin storhet gjennom oss. Han har en plan og et program han vil gjennomføre, men han er slett ikke avhengig av at vi husker alle replikkene og trinnene. Gud lar oss få lov til å være med i hans program, slik at vi kan utvikle oss, lære nye ting og kjenne på eierskap, tilhørighet og forpliktelse i det riket vi tilhører. Gud ser på oss med eiermine og glede. - Tenk at det er hans barn som tør å gjøre noe de egentlig ikke kan skikkelig.

Vi kan få være frimodige og glade som kristne i livet, ikke fordi vi snublet så elegant over scenen, men fordi Gud ser på oss med nådige øyne og lar oss være med når han er regissør og koreograf.(A)