Gjess og fisk i skjønn forening.
Indonesia har mye natur, mange varmegrader og mye regn. Vi bor i tropene og det meste gror i rekordfart, på godt og vondt.Desverre er det også til dels lite kunnskap om skadevirkninger av kjemikalier, hvordan stoffer blir ført videre og konsentrert i kretsløpet og slike ubehageligheter.
Lov-verket er like hullete som veiene vi kjører på, og dette utnytter selvsagt markedskreftene til fulle. Alt du ikke får lov å selge til Europeisk landbruk, selg det til en småbonde i Indonesia og han spruter det fornøyd ut over avlingen. Det går jo så bra på kort sikt.
Forrige uke var det et seminar i byen med undervisning om grønt landbruk. En teologisk skole med åkerland og fiskedam på tomta, var vertskap. Lederen for kurset fokuserte både på sunt økologisk landbruk og på sunn åndelig vekst.
Visjonen til kursholder og hans partnere er mangesidig: De vil gi fattige mennesker kunnskap til å brødfø seg selv med sunn mat. De vil gi mennesker som ønsker å flytte til nye steder en sysselsetting som også kan berike det nye lokalsamfunnet de kommer til. På toppen av det hele kan moder jord trekke et lettelsens sukk - ikke mer anstrengende kunstgjødsel og medisinkurer, bare ekte bæsj og deilig kompost!
Skolen som huset seminaret, holder gjess som gir bedre vannkvalitet i fiskedammen. Det er vanlig å ha fiskedam her i byen, men de er ofte svært tilgrodde og uappetittelige.
De plattfotede fjærkreene er visstnok glimrende til å padle frisk oksygen ned i vannet og holder økosystemet mer i balanse. Gakk-gakk, sier de. Takk-takk, sier fisken. (A).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar