Livet etter Arken

Slangeskinn er inn igjen så jeg i noen moteblader nylig.
Denne er trygg bak glassveggen og vil ikke ende opp som veske.

Pass deg for spyttklysene, de er giftige og dødelige!
Komodoen minner meg om å passe min egen giftige tunge.

Komodo-dragen spiser sine barn, hvis ikke småtassene som klekkes er kjappe til å klatre opp i et tre. De voksne er for tunge til å klatre i trær. Barna kan krype ned på bakken igjen etter cirka et år, når de har vokst til en drøy meter. Snakk om anstrengte familieforhold. Komodoene finnes i vill tilstand på kun tre øyer i Indonesia.

Se de dameneglene! Slike har jeg alltid ønsket meg...

Han går frem og tilbake,
frem og tilbake... et tegn på dårlig psyke.

Alltid klassisk antrukket i sort og hvitt.

Den hvite tigeren finnes ikke lenger i vill tilstand noen steder i verden. Ikke rart den store manne-tigeren travet frem og tilbake og viste tydelige tegn på depresjon/stress. Jeg kan også bli nedtrykt av å tenke på de av mine artsfrender som lever i så mange slags fangenskap, psykisk eller fysisk.

Etter Noas ark har de ville dyrene stadig blitt hanket inn igjen på nytt for og holdes bak lås og slå av menneskene. Løvene i Romer-riket var på jobb, de skulle drepe på oppdrag for keiseren. Tigre og elefanter har hatt og har bedrøvelige arbeidsvilkår på sirkus.

Apekatter med kort lenke rundt halsen og hunder innelåst i knøttsmå metallbur, uten vann i varmen, er vanlige syn i Indonesia. Dyrene i Singapore Zoo så stort sett ut til å ha det fint, tross fangenskapet. Ingen bur, rent og pent, men selvsagt masse nysgjerrige turister. Vi var bare fire av dem. (A)