onsdag 8. juni 2011

Logikk og logikk fru Blom

Typisk: Indonesiere reiser ofte på taket av bussen.
Men det stemmer slett ikke for alle. Noen
må jo fylle opp setene også. (Foto:Per)
.
Noen ganger sukker jeg over mangelen på logikk her langs ekvator. Folk kan resonnere så helt på tvers av det jeg trodde var mulig. I dag handler det imidlertid om mangelen på logikk i Oslo.

Jeg ser i Dagens nettavis at en forskningsrapport finner at skilsmisse-barn har større sjanse for å ende opp med en kriminell løpebane enn barn av gifte foreldre. Stortingsrepresentant Horne er kritisk til hele rapporten, fordi hun mener slike resultater av forskning kan være med på å skape stereotyper. Hun forteller at hun selv er skilt, men har to ressurs-sterke glade barn som er veldig flinke på skolen. Så dermed skal vi ikke snakke så mye om prosenter og sjanser.

Jeg stusser over resonnementet. Skal noen fakta holdes tilbake her i verden, fordi en del mennesker kan ha vansker med å tenke nyansert og dermed skjærer alle over èn kam? Røyking øker faren for kreft, men det er noen røykere som dør gamle og mette av dage uten kreft. De slår ikke dermed beina vekk under statistikken. Horne brukte seg selv som eksempel, så la nå meg gjøre det samme da. Vi lever jo i den personlige historiens tidsalder.

Jeg er vokst opp i Finnmark. Finnmark har i alle år toppet de negative statistikkene fra statistisk sentralbyrås årlige beskrivelse av det norske folks gjøren og laden. Vi fra Finnmark har prosentvis flest spilleavhengige blant oss, vi har flest røykere, flest hjerte- og karsyke (noen sammenheng mon tro?), flest alenemødre og flest skilsmisser (sammenheng igjen...). Vi har sikkert flest av mye annet også, dette var bare det jeg kom på i farta.

Selv er jeg hverken spilleavhengig, skilt, alenemor, røykende eller drikkende. Enda har jeg gått klar av hjerteinfarkt også. Men jeg er da ikke kritisk til statistikk som peker på at svært mange fra mitt hjemfylke passer til en eller flere av disse lite lystelige betegnelsene. Jeg blir heller ikke såret eller forbauset hvis jeg møter noen som har en fordom eller fler mot Finnmarkinger og antyder at jeg sikkert må være sånn og slik. Jeg skjønner hvor stereotypen deres er hentet, nemlig i fakta som de deretter har glemt ikke alltid stemmer med alle.

Det nytter ikke å fortrenge fakta, men det er lov å jobbe for og forandre på morgendagens fakta hvis man vil.

Barna våre har som en del av læreplanen sin på skolen her at de skal bli kritiske tenkere. Det trengs i møte med all verdens fakta, og ikke minst i møte med dem som kommenterer og synser rundt de samme fakta etterpå. (A).