En fordel med jobben vi har, er at vi til en viss grad styrer dagen selv. For eksempel kan vi gå til frisøren når det er minst kø, tidlig på formiddagen, og heller sitte foran dataen om kvelden når alle de andre skal til frisøren.I dag var det ikke tvil, Per måtte klippe seg. Frisøren bemerket at det var ikke en gang en måned siden Per hadde vært der sist og Per forklarte at håret så ut til å gro ekstra godt her i varmen. Men grunnen til at han kom var jo åpenbar, - man må se skikkelige ut før man deltar i en kongelig vielse... William og Kates bryllup i London er ikke noe vi (fruen) tar lett på. Behandlingen var også kongelig, som bildene viser. Jeg ble med som hoff-fotograf, siden dette tross alt var en spesiell dag.
Etter å ha sittet i stolen en stund, blir kunden kjørt elegant ned i liggende stilling for siste finpuss. Så er det opp igjen for varme omslag over nakken og massasje.
Om ettermiddagen samlet vi oss alle foran skjermen hos naboen. For første gang så jeg virkelig nytteverdien i sports-galskap. Takket være naboens glødende fotballinteresse har han betalt for en haug med kanaler, og dermed kunne vi se overføringen fra London med engelske kommentarer og uten reklame.Britiske Alice kom sammen med familien for å se sammen med oss, slik at vi fikk en riktig ramme rundt det hele. Det vil si, rammen var som følger: Fire begeistrede fruer på rekke tett oppi skjermen, fire blaserte mannfolk drivende omkring i bakgrunnen, åtte travle småunger kranglende og kravlende foran, bak og rundt synsfeltet, samt èn stor jente (Elisabeth) som satt med ørene på stilk og hysjet strengt på alle mødrene som kommenterte kjoler, sminke, hatter og nerver, for hun ville gjerne ha med seg hva som faktisk foregikk under vielsen.
Så ble de gift, og vi kunne gå hjem og vite at om tjue eller tretti år vil vi fortsatt huske hvor vi var 29. april 2011. I alle fall Elisabeth og de begeistrede fruene vil huske det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar