Vi er heldige som hvert år får smakebiter fra Lunde nedover, dermed er det et jevnt tilsig til boksamlingen. Det er i den andre enden det har vært tett en stund; makulering har vært et fremmedord.
En stor del av bøkene stammer fra tiden NLM hadde arbeid på Java, altså 70- og 80-tallet omtrent. Gulnede, forvellede og "aktuelle" pocketbøker om spørsmål som var brennbare på denne tiden, har nå gått til gjennvinning. Likedan har svangerskapsboken på tysk (Kari-Anne, det må være noe du har dratt i hus??) fått reisepass. Ei krimbok med store tygg fra en sikkert ganske intellektuell rotte, ble dømt til gjennvinning likeså. Både termitter og rotter er glade i bøker har jeg merket meg, jeg som før trodde bare kuer kunne fordøye cellulose.
I tillegg til gode gamle Lunde, kan det avsløres at ikke så rent få Luther-utgivelser dukker opp når man ser etter. Vi legger også vekt på folkelighet, så en og annen Hermon-mykbind er å finne, dog i mindretall.For de mer høykirkelige kan jeg lokke med noen sporadiske Verbum-utgivelser, samt både Konkordieboken og en ærverdig Alterbok, helt sikkert fra tiden da prestene i Den Norske Kirke iførte seg stor, hvit pipekrage når de skulle preke.
I øverste hylle har jeg plassert alle åndsverkene jeg ikke hadde hjerte til å kaste: Torbjørn Egners lesebok og mye annet snacks fra 60-tallet og bakover. Fiin gammel årgang har jeg kalt den hylla.
I den bittelille avdelingen for Lyrikk er det bare å slå fast at vi har forbedringspotesiale. Lyrikk er mer enn Trygve Bjerkrheim, men det vil ingen som besøker NLM-biblioteket vårt tro!
De aller mest slitte bøkene står i hylla for romaner og krim, men det er selvsagt fordi gjestene som stadig kommer hit, leser bøkene i filler under flyreisa og deretter legger dem igjen til oss... Vi fastboende går jo helst i det teologiske skapet, som forøvrig er de eneste hyllene bak glassdør, og det er for å minne oss om at vi aldri må kaste stein i glasshus.
Biblioteket er lite, men godt. Bare spør rotta med en krim i magen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar