Daglige nyheter fra Sumatra

Nå kan du få siste nytt på "løpende bånd" via bloggen vår. Vi har nettopp tatt i bruk Twitter, et kommunikasjonsverktøy som gjør det mulig å formidle korte meldinger via Internett. Alle meldingene blir lagt ut på bloggen vår. Rull nedover på siden og følg linken til Twitter (på venstre side av skjermen). Meldingene kan også sendes videre til mobiltelefonen din om du ønsker å være kontinuerlig oppdatert. For å få dette til må du bli medlem av Twitter (registrert bruker), men dette er svært enkelt og helt gratis. Dette kan ordnes i løpet av noen få minutter på twitter.com.

Dirigenten

Skolen der barna mine går hadde nylig besøk av en tidligere musikklærer. Han dirigerer nå det nasjonale orkesteret i Jakarta. Det var spennende å høre ham fortelle om hvordan det er å dirigere et orkester med mer enn 80 musikere.

Avstanden mellom de fremste og bakerste musikerne er så stor at de ikke kan høre hverandre spille. Dirigenten må derfor sørge for å vinke dem inn på riktig tidspunkt. De fleste musikerne i et orkester spiller nemlig ikke hele tiden. De blåser eller slår noen takter her og der. For publikum i salen derimot, blir det en fantastisk harmoni når musikken når dem som en helhet.

"Jeg kjenner hver eneste av musikerne mine, antakelig bedre enn de kjenner meg", sa dirigenten. "Min jobb er å se på dem med gode øyne når de spiller. Jeg ser på dem med snille øyne, viser at jeg kjenner dem, og oppmuntrer dem til å gjøre sitt beste. Jeg ser ikke på dem med sinte, skumle øyne."

Jeg ble blank i øynene av å høre på ham. Jeg så for meg Gud med dirigentstokken. Han vinker de forskjellige arbeiderne sine inn på akkurat rette tidspunkt. Han kjenner oss og ser på oss med gode øyne. Han ønsker å oppmuntre oss. Han vet akkurat hvor mange takter vi skal spille før vi igjen skal være stille og vente på Ham. Vi verken ser eller hører helheten i verket, men det gjør Dirigenten. Ed Van Næss har ingen anelse om at han holdt andakt for meg denne dagen på skolen. (Anethe)

Picnic med lørdagsskolen

I dag hadde vi sommeravslutning for lørdagsskolen vår. Vi dro til en liten park som ligger like i nærheten av husene våre. Dermed kan vi slå fast at sommeren er her! Det føles riktignok som om den har vært her hele tiden, men ut fra kalenderen er det nå blitt sommer.

Utsikt fra bilvinduet

For folk som er vant med å ferdes langs sørlandske hovedvei, kan en kjøretur i Indonesia by på mange eksotiske opplevelser.

Noen steder sitter flokker med apekatter langs veien.

Fra tid til annen dukker det opp en dyretransport.

Rett som det er møter man glade barn på skolevei i fargerike uniformer.

Langs veien ligger det bolighus av ymse standard.

Midt i "løypa" møter man tungt lastede kjøretøy av ulike slag.

Bukit Lawang

Byfolk bor standsmessig, selv når de er på jungeltur - dette var residensen vår

Forrige helg gjorde vi noe vi kun har gjort en gang før etter at vi kom til Indonesia. Vi pakket bilen og dro på jungelsafari - nærmere bestemt til Bukit Lawang. Dette er ett av kun to steder der man fortsatt kan komme i nærkontakt med orangutang-apekatter i vill tilstand. Benjamin var veldig begeistret over å få se apekattene på nært hold, mens Elisabeth satte mer pris på å bade i elva.

En av apekattene vi fikk "nærkontakt" med

Slike eksotiske opplevelser er gode å ta med seg etter travle uker og måneder i en overbefolket, forurenset og brennhet storby.

Marie og Elisabeth koser seg i elva

Bryllup på indonesisk vis

Jeg var i bryllup i helgen, et vaskeekte batak-bryllup. Et indonesisk bryllup har som oftest lite til felles med våre norske tradisjoner, men et batak-bryllup er virkelig i særklasse. Den tre timer lange seremonien i kirken hadde nok enkelte fellestrekk med en norsk kirkelig vigsel, men hva resten av bryllupet angikk er det svært vanskelig å finne fellestrekk overhodet.
Pastoren som viet ekteparet er en god venn av meg, og etter vielsen i kirken spurte han om jeg hadde noen ledige seter i bilen. Festlokalet ligger flere kilometer fra kirken, og det var enkelte som trengte skyss. - Jo visst, sa jeg. - Jeg har seks ledige seter i bilen. Få minutter senere var setene fylt opp... og vel så det!
Kirken der seremonien fant sted ligger litt avsides til.På vei tilbake fra kirken og bort til veien måtte bryllupsgjestene "krype" under klesvasken på bildet nedenfor.
Vel fremme ved festlokalet sto brudeparet sammen med foreldrene ved inngangen og ønsket velkommen. Gjestene sto i en lang kø for å vente på tur til å hilse på dem. Mange av kvinnene bar sekker med ris på hodet som brudeparet skulle få i gave. Like bak brudeparet sto det en musikkgruppe og spilte - høyt og tydelig spilte de. Musikken var, slike det er vanlig ved anledninger som denne, så høy at det var svært vanskelig å snakke sammen ved inngangspartiet og i festlokalet innenfor.

Gjester i kø for å hilse på brudeparet

Det er vanskelig å si hvor mange gjester det var som deltok på festen, men noen hundre var det i alle fall. Kanskje så mye som tusen mennesker. Anethe deltok for noen måneder siden i bryllupet til en venninne, og den gangen var det mer enn 1 700 gjester. En annen gang skal jeg fortelle mer om hvordan selve festen i et batak-bryllup arter seg. (Per)

Gatekjøkken

Et gatekjøkken i Indonesia er som oftest noe ganske annet enn et gatekjøkken i Norge. Her ser du noen av de variantene. Man kan kjøpe is, pannekaker, grillet kylling, suppe med kjøtt- eller fiskeboller, stekte bananer, frukt av ymse slag... for bare å nevne noe. Maten er svært rimelig, men smaker stort sett fortreffelig. Og selv om den bokstavelig talt tilberedes på gaten, under svært enkle og til dels uhygieniske forhold, så er det sjelden vi bli syke av å spise den. Mine favoritt-retter er stekte bananer og små spyd med grillet kylling i en sterk chilisaus. Noen av kokkene har hele kjøkkenet med seg på en sykkel eller motorsykkel, mens andre har rigget seg til litt mer permanent langs gater og streder. (Per)