Dirigenten

Skolen der barna mine går hadde nylig besøk av en tidligere musikklærer. Han dirigerer nå det nasjonale orkesteret i Jakarta. Det var spennende å høre ham fortelle om hvordan det er å dirigere et orkester med mer enn 80 musikere.

Avstanden mellom de fremste og bakerste musikerne er så stor at de ikke kan høre hverandre spille. Dirigenten må derfor sørge for å vinke dem inn på riktig tidspunkt. De fleste musikerne i et orkester spiller nemlig ikke hele tiden. De blåser eller slår noen takter her og der. For publikum i salen derimot, blir det en fantastisk harmoni når musikken når dem som en helhet.

"Jeg kjenner hver eneste av musikerne mine, antakelig bedre enn de kjenner meg", sa dirigenten. "Min jobb er å se på dem med gode øyne når de spiller. Jeg ser på dem med snille øyne, viser at jeg kjenner dem, og oppmuntrer dem til å gjøre sitt beste. Jeg ser ikke på dem med sinte, skumle øyne."

Jeg ble blank i øynene av å høre på ham. Jeg så for meg Gud med dirigentstokken. Han vinker de forskjellige arbeiderne sine inn på akkurat rette tidspunkt. Han kjenner oss og ser på oss med gode øyne. Han ønsker å oppmuntre oss. Han vet akkurat hvor mange takter vi skal spille før vi igjen skal være stille og vente på Ham. Vi verken ser eller hører helheten i verket, men det gjør Dirigenten. Ed Van Næss har ingen anelse om at han holdt andakt for meg denne dagen på skolen. (Anethe)