De fleste er vel enige om at offentlige toaletter kan være en utrivelig plass for dem med alle sanser i behold. Lukt og syns-inntrykk er en ting, for ikke å snakke om følelsen av å sette seg i en våt dam. Heldige er de med god blære, som kan vente til de kommer hjem.
I Indonesia kunne det egentlig vært nokså ok å besøke et offentlig avlukke. Skikken her er et hull i gulvet, gjerne en fin porselens-skål, men dog et hull, som man setter seg på huk over. Dermed slipper du direkte kontakt med noen andre flater enn de skosålene treffer. Hvis det også er tilgang på rennende vann, blir hygienen på topp. Jeg velger alltid et hull i gulvet der det er mulig.
Men så var det fremskrittet, da. "Fremskritt" defineres ofte som "Vestlig", her skal vi ikke ta opp sannhetsgehalten i en slik oppfatning. I Vesten setter man seg godt ned på do. Gjerne med en avis eller radio. I Vesten, der vi ellers stresser med så mye, har vi lagt til rette for at toalettbesøket skal være en avslappende og koselig affære. Det er det sikkert for mange, men altså ikke på offentlige toaletter. Der er det griseri og slum som ofte råder.
Når de vestlige toalett-skålene monteres i Asia, blir de lett oppfattet som et opphøyet hull i gulvet, slik tegningen viser. Det må jo være ekstra strevsomt for bestemor med dårlige hofter og benskjørhet å klatre slik opp i høyden, men logikken er klar. - Ingen kan seriøst ha ment at du skal sette deg ned i det sølet som ligger på ringen...? Akk, sette deg skal du. Som allmenn folkeopplysning, er det derfor nesten alltid hengt opp et skilt som forklarer hvordan toalettet skal brukes. Bildet er tatt på flyplassen i Medan. Potte-trening, det er krevende det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar