Rapport fra gateplan

Gata vår, onsdags ettermiddag. Årets mest imponerende tordenvær og pøsregn er over. Strømbruddet som startet klokka åtte i morges er nå inne i sin niende time og tøværet i frysen har begynt å feste grepet. Kjøttdeigen er snart langstekt uten å komme ut av skapet, og den siste iskremen bør spises veldig snart.

Pak July er imidlertid underveis, han har vært ute og kjøpt bensin til aggregatet. Siden strømbrudd hender så sjeldent nu for tiden, var vi selvsagt ikke forberedt da det kom.

Selv føler jeg behov for noe å styrke meg på etter dagens unntakstilstand, og har stoppet rujak-mannen. Han sykler rundt hver ettermiddag og selger fruktsalat med chillisaus og nok salt til å tine en middels norsk småby med underkjølte gater.

Vi blir enige om kun èn chilli i sausen og tre porsjoner. Per fortjener noen gode frukter etter å ha strukket skjøteledninger og flyttet på kjøleskap der inne i mørket. Dessuten må vi ha en porsjon til Edith. Hun sitter på trappa og teller dager til Stian kommer. Litt chillisaus kommer sikkert godt med når man venter.

I grøftekanten går livet sin vante gang. Dagens syndflod var ikke kraftig nok til å skylle vekk de faste innbyggerne som promenerer langs avfallshaugene hver ettermiddag og natt. Denne stilte seg freidig opp rett utenfor gjerdet vårt. Man ser hvordan han vinker til fotografen med høyre forlabb. Noen bare elsker rampelyset, og han er muligens blant dem. Vi nevnte at vi ville publisere ham på bloggen, hvorpå han vinket enda mer ivrig og gned seg i værhårene. Men fruktsalat fikk han ikke. (A).