torsdag 22. september 2011

Gammel ungkar presses hardt

Sjåføren vår med sin Ibu Jani.

Sjåføren vår har bedt seg fri et par dager for å reise til hjemstedet sitt på Nias. Enten åtte timer med buss og deretter ferge, eller fly rett ut. En lang og relativt kostbar tur altså, så noe alvorlig må være på gang. Man spør seg ikke fri fra jobb uten at noe særdeles viktig har skjedd. Som oftest er det alvorlig ulykke, begravelse eller bryllup som får folk i byen til å reise hjem til fødestedet østenfor sol og vestenfor måne.

- Hvorfor må du hjem? Spurte jeg i morges av ren nysgjerrrighet.
- Å, jeg skal treffe familien. Vi skal prate, svarte sjåføren nøkternt.
-Å? Prate? Jeg ble hakket mer nysgjerrig, da et slikt formål var mye mer spesielt enn en begravelse.
-Det er lillebroren min, han vil ikke gifte seg, utdypet min jevnaldrende kjørekar. -Foreldrene mine er gamle og nå begynner de å bekymre seg for hvordan dette skal gå, så vi skal samles alle sammen og snakke med ham.
-Og hvor gammel er han da? Spurte jeg, og så for meg en grånende kar, kanskje sjåføren hadde ment storebror, ikke lillebror.
-Mm, han er 28. Men han vil bare jobbe og jobbe, sier at han ikke kan forsørge en kone enda.

Jeg kjenner ikke denne lillebroren, vil neppe møte ham noen gang. Men jeg føler med ham. Unnskyldningen hans hørtes ut som nettopp det, en unnskyldning. Hvis alle i dette landet skulle ventet med å gifte seg til de kunne forsørge en familie, så hadde det antagelig ikke blitt særlig mange ekteskap i året.

Sjåføren har syv søsken. Bare denne yngste er ikke gift enda. Bare sjåføren vår var kjæreste med kona før de giftet seg. De andre seks fikk ekteskapet ordnet av foreldrene. Han har fortalt tidligere hvordan han nærmest rømte til storbyen som tenåring, fordi han ikke ville gifte seg med den foreldrene hadde funnet. Senere traff han Ibu Jani og da ble han klar for giftemål.

-Vi har ikke kjærester på Nias, sa min lykkelig gifte sjåfør. -Foreldrene finner noen som passer, men de spør selvsagt om barna er enige. Men det er jo ikke alle foreldre som er like flinke til å finne ektemake, da. Søsknene mine har vært heldige alle sammen, de er fornøyde med ektefellene sine.

Nå gjenstår det altså én. (A)

Ingen kommentarer: