Etter stabsmøte var det felles lunsj.
Vi vurderer om det er mulig å satse litt mer blant en nomadisk folkegruppe som kjenner jungelen og kan gjøre opp ild, men utover dette faktisk mangler det meste av kunnskap vi andre tar som en selvfølge. Et lite eksempel er kroppshygiene; mange har til en viss grad begynt med klær, men de vasker dem aldri. De bruker dem til de er utslitt, da blir de kastet og de kjøper nye på markedet. Penger til å handle for kommer fra jakt og fra strøjobber på plantasjene i nærheten.
Vår kollega fortalte videre at han hadde stoppet i en markedsby der disse nomadene handler ved behov. Dama i butikken hadde et kors på husveggen. De kom i prat, og butikkdama fortalte at alle de som bodde i landsbyen egentlig kom fra Java. Java er imidlertid mer enn tett befolket og myndighetene har en aktiv relokaliserings-politikk. De tilbyr folk fra Java hus, tomt og tre måneders lønn i et mer grisgrendt strøk av landet.
Et gullkantet tilbud, helt til du hører fortsettelsen. Hører du ikke til majoritets-religionen i landet fra før, gjør du det automatisk i det du tar i mot flyttepakken. - Vi er egentlig kristne skjønner du, sa butikkdama til vår kollega. - Men da vi flyttet hit fikk vi nytt ID-kort fra myndighetene og det var stemplet I****. Men vi er katolikker altså.
Også flere fra nomadefolket har blitt presentert for myndighetens form for demokrati og frihetstenkning. De får tilbud om hus og helsestell, men ID-kort ferdig utfylt i rubrikken for religion følger med. Ikke rart majoriteten så langt har bestått. (A).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar