Som nevnt tidligere, er det regntid nå. Jeg sa også noe om at de lokale nødig går ut i vått vær, mens vi norske gjerne tar en luftetur, helt uten hverken Bergans eller Helly Hansen. Ungene løper gjerne ut i underbuksa og får en skikkelig dusj.
I morges skulle jeg på posten. Jeg stilte opp kvart over åtte, men porten var lukket og låst. Det fine nye skiltet de har satt opp forsikrer om at åpningstida er 8-16, men i morges regnet det jevnt og trutt, så jeg var ikke veldig overrasket over bomturen. Da jeg kom tilbake klokka ni, spurte jeg uskyldig når de åpnet om morran? Jenta bak disken svarte bestemt klokka åtte, men da jeg så spørrende på henne, ble hun litt flau og la til; ja, i morges ble det jo litt sent. Det regnet...
Det står litt om regn og kvinner i Bibelen. Regntida og dråpene som pipler inn på badet, soverommet og kjøkkenet og ødelegger veggene, er et fint apropos til min egen oppførsel. Stadig takdrypp på en regnværsdag og en trettekjær kvinne ligner hverandre. (Ord. 26,15) Jeg har mange måneders regntid enda til å minne meg på dette. Er det rart vi elsker regntida?! (A)
1 kommentar:
Hehe! Lykke til med de neste månedene!
-naboen-
Legg inn en kommentar