Kongens sølv til Egersund

Jeg hørte nettopp at to venner av familien min i Egersund, har fått kongens fortjenestemedalje i sølv. De har vært søndagsskole-lærere i henholdsvis 41 og 47 år. Slike nyheter gjør meg ydmyk.

Selv har jeg signert for en periode på 4 år i Indonesia, og syns i grunnen at det er lenge å forplikte seg. Og så hører jeg om slike som disse to søstrene, som aldri signerer noen kontrakt på papir, men bare begynner i en tjeneste og ikke har noen som helst plan for når de skal slutte. Jeg tar av meg hatten og gratulerer sølv-jentene i Egersund. I Guds rikes arbeid er de gull verdt. (A)

Fest for en hver smak

I dag står feiringene i kø. Meld deg på den som passer for deg.

-Valentine-dagen,veldig viktig dag i Indonesia
- Kinesisk nyttår, veldig viktig dag hvis du er kineser, og spesielt hvis du i tillegg er buddhist
- Morsdag, veldig viktig dag syntes alle, etter at mor hadde minnet om hvilken dag det var
-Fastelavn, ingen fastelavens-rie her i år. Sol og skyfri himmel. (A)

Her feiret vi... morsdagen. Over dørene henger kinesiske lykter. Rosa, søte Valentine-ballonger på dørene. Inne var det mange, mange flere ballonger!

Familiegudstjeneste på norsk

Vi har hatt besøk av sjømannspresten. Svein Helge Rødahl er ambulerende Sjømannsprest i Sør-Øst Asia, og besøker alle norske seilere på livets hav i utlandet. Det er jo langt til nærmeste havn fra byen vår, men sjømannspresten reiser med fly, og flyplass har vi.

Vi fikk ha familiegudstjeneste med utdeling av kirkebok og smakebiter av både liturgien vi kjenner så godt på norsk, og Twist og seigmenn til kirkekaffen etterpå.

Presten delte fortellingen om den blinde Bartolomeus med oss, og både store og små ble minnet om at den viktigste bønnen vi kan be, er Bartolomeus´bønn: Herre hjelp meg!

Morgenen etter husket barna også på prestens formaning om det viktigste i verden å huske: Jesus er glad i alle. Det var en fin forlengelse av gårsdagens møte. De voksne rakk også en flott nattverdssamling på morgenen, før sjømannspresten fløy videre. Takk til Svein Helge Røhdal.

Kirkekaffe: Seks voksne, seks barn og katten deltok på gudstjenesten.

Beauty og bedemannen

"Skjønnheten og uhyret" er en kjent film, og et kjent begrep. Skjønnhet er noe vi aldri kan få nok av. Jeg liker å føle meg pen, jeg liker å se på pene folk, jeg liker å omgi meg med pene ting, pene ord, pen natur...

Gud skapte skjønnheten, og den har mange former. Gud kan heldigvis vise meg skjønnheten også i mennesker eller hendelser som tilsynelatende ikke er veldig skjønne. For også uhyrligheten og det stygge hører med i vår verden, etter syndefallet. Søppel, skitt og synd var ikke i Edens hage, men det ble fort mye av det etter Eden.

I et land med lave lønnskostnader som her, ligger skjønnhets-salongene tett. Manikyr, pedikyr, hårvask og massasje er en billig fornøyelse for de som måtte like det. Alle salongene forteller om mer enn billig arbeidskraft. De forteller at alle mennesker, i alle land, trakter etter skjønnhet. Markedet er umettelig.

Mye er sagt om overfladisk skjønnhet og alt for mye fokus på det ytre, men i bunn og grunn ser jeg på trangen etter skjønnhet som et vitnesbyrd om Gudsbildet i oss: Gud er skjønnhet. Vi mennesker ønsker ikke å bli styggere og styggere, vi ønsker normalt å pusse og stelle oss så vi stadig blir penere... Kanskje med vekslende resultat riktig nok.

På vei til skolen der jeg underviser, kjører jeg forbi en spesiell skjønnhetssalong. Den minner meg om hvordan livet er, hvordan virkeligheten er. Halve huset er skiltet som "Beauty-salong", mens den andre halvparten, vegg i vegg, er et begravelsesbyrå. Fine gravmonumenter er utstilt på fortauet. Du må nærmest klatre over gravstøttene for å komme til salongen.

Jeg syns det er en fantastisk påminnelse om å ha balanse i livet. Vi skal søke det skjønne, men alltid ha i mente at skjønnheten her i livet er kortvarig og skjør, - ett skritt unna venter døden og bedemannen.

For oss som kjenner Jesus, har heldigvis bedemannen to roller. Han innbyr til begravelse, men minner også om at hovedpersonen ikke kan delta, han eller hun er allerede innbudt til himmelsk bryllupsfest. Der blir det skjønnhet, der.

Grillen er tent

Når klokka bikker seks og sola har gått, da kommer de transportable utecaféene opp. Langs den tungt trafikkerte ringveien står plaststoler og grillbuer tett som hagl. Mopedene parkerer i det ene kjørefeltet, og fortsatt er det jo et felt ledig til biler og mopeder som har tenkt seg forbi.

Vi kom litt tidlig i kveld, rett etter at grillen var tent og full av flammer. Som den drevne grillmester vet, må det da nødvendigvis bli ganske svart stekeskorpe ytterst. Men pytt, godt var det likevel. Vet ikke hva helsetilsynet sier om asfaltstøv og tungmetaller i grillmaten, og ikke vil jeg vite det heller. Sier heller som min mor gjør om alle slags godsaker; en gang inni mellom tror jeg ikke kan gjøre noe...
(A)