onsdag 16. desember 2009

Raushet og respekt

Den internasjonale skolen her i byen er sekulær. De synger ikke religiøse sanger, underviser ikke i religion og forkynner eller forsvarer ikke noen tro fremfor en annen. Dermed er det ikke sagt at skolen er en trosfri, pregløs sone, et tomt trosvakum i landet med verdens største muslimske innbyggertall.

En stor del av elevene er muslimer. Mange er katolikker. Noen er protestanter, og noen hinduer. Og noen vet ikke helt hva de skal kalle seg, akkurat som i Norge. Rektor har markert seg som ikke-troende. Under muslimenes fastemåned tas det særlig hensyn til elever som faster; de får lettere gym, og de kan være i biblioteket i lunsjpausen. Et eget rom er tilgjengelig som bønnerom. Foajeen dekoreres i moské-inspirert stil.

Når hinduene har sin høytid, lager den muslimske bibliotekaren bokutstilling ved inngangen med hindu-tematikk. Dekorasjoner med hindu-tema henges opp.

Før jul kommer juletreet opp på skolen. Bokutstillingen ved inngangen handler om jul og Jesus. En av lærerne organiserer julegave-utdeling fra skolen til et barnehjem. Alle barna som har lyst, gir en skoeske med gaver til et barn på det kristne barnehjemmet.

To av lærerne øvde i år inn julesanger med de barna som var interessert. Dette skjedde i lunsjpausene på skolen, for at de skulle opptre under tenning av juletreet på et hotell her i byen. Rektor informerte i det ukentlige nyhetsbrevet til hjemmene at dette tilbudet fantes for de som var interessert i å markere den kristne høytiden aktivt.

En gruppe mødre (som også inkluderte en aktiv hindu) opptrådte med julesanger på årets julelunsj for barna. Rektor har tilbudt oss NLM-damer å sende med informasjon i det samme ukentlige nyhetsbrevet fra skolen, om søndagsskole-tilbudet vårt på lørdager.

Skolen har en grunnleggende atmosfære av respekt og åpenhet mellom de mange forskjellige verdier og livssyn som lever sammen innenfor skoleporten. Hele miljøet signaliserer: Jeg er kanskje helt uenig med deg, men det er ok hvis du tenker og tror annerledes, du får lov til det.

Det var sørgelig å lese i norske nyheter i dag om den lille bygda i Fredrikstad-området, hvor rektor i høst har stoppet informasjon til hjemmene om en kristen klubb som har vært drevet i bygda siden 1973. Klubben var, i følge avisa Dagen Magazinet, det eneste varige fritidstilbudet for barna i området. Men rektor ville ikke distribuere informasjon som favoriserte en spesiell trosretning. Det sto ikke noe om hvor mange trosretninger som fantes på skolen. Kanskje like mange som på den internasjonale skolen her på Sumatra?

Det er sørgelig når ledere signaliserer redsel for frihet og åpenhet. Spesielt skoleledere, som har ansvar for framtidas voksne.

Ingen kommentarer: