mandag 11. mai 2009

Bryllup på indonesisk vis

Jeg var i bryllup i helgen, et vaskeekte batak-bryllup. Et indonesisk bryllup har som oftest lite til felles med våre norske tradisjoner, men et batak-bryllup er virkelig i særklasse. Den tre timer lange seremonien i kirken hadde nok enkelte fellestrekk med en norsk kirkelig vigsel, men hva resten av bryllupet angikk er det svært vanskelig å finne fellestrekk overhodet.
Pastoren som viet ekteparet er en god venn av meg, og etter vielsen i kirken spurte han om jeg hadde noen ledige seter i bilen. Festlokalet ligger flere kilometer fra kirken, og det var enkelte som trengte skyss. - Jo visst, sa jeg. - Jeg har seks ledige seter i bilen. Få minutter senere var setene fylt opp... og vel så det!
Kirken der seremonien fant sted ligger litt avsides til.På vei tilbake fra kirken og bort til veien måtte bryllupsgjestene "krype" under klesvasken på bildet nedenfor.
Vel fremme ved festlokalet sto brudeparet sammen med foreldrene ved inngangen og ønsket velkommen. Gjestene sto i en lang kø for å vente på tur til å hilse på dem. Mange av kvinnene bar sekker med ris på hodet som brudeparet skulle få i gave. Like bak brudeparet sto det en musikkgruppe og spilte - høyt og tydelig spilte de. Musikken var, slike det er vanlig ved anledninger som denne, så høy at det var svært vanskelig å snakke sammen ved inngangspartiet og i festlokalet innenfor.
Gjester i kø for å hilse på brudeparet

Det er vanskelig å si hvor mange gjester det var som deltok på festen, men noen hundre var det i alle fall. Kanskje så mye som tusen mennesker. Anethe deltok for noen måneder siden i bryllupet til en venninne, og den gangen var det mer enn 1 700 gjester. En annen gang skal jeg fortelle mer om hvordan selve festen i et batak-bryllup arter seg. (Per)

2 kommentarer:

Jorunn Andrea sa...

det er SÅ kjekt å lese bloggen deres! Må si jeg savner Indonesia veldig til tider.

Mange hilsener fra Jorunn

Like til jordens ender sa...

Hei Jorunn. Jeg forstår godt at du savner Indonesia - et herlig land med et herlig folk! Vennlig hilsen Per