Tenn et lite lys

Da ISIS nylig offentliggjorde en film som viser hvordan en jordansk pilot blir brent levende, reagerte en hel verden med avsky og fordømmelse. Slik var også reaksjonene tidligere i vinter da staben i det franske satiremagasinet Charlie Hebdo ble brutalt slaktet ned. Og det skulle da også bare mangle! Vi er i våre dager vitne til en ondskap og en råskap som inntil nylig var utenkelig. De fleste mennesker reagerer med sjokk, vantro, raseri og frustrasjon i møte med slike barbariske handlinger. Man skal være svært kald og avstumpet for ikke å kjenne på slike følelser i møte med de mange groteske reportasjene om aktivitetene til islamistiske opprørsgrupper som ISIS og Boko Haram.

Det mest interessante spørsmålet er likevel ikke hvordan vi reagerer rent følelsesmessig i møte med ondskap og terror. Det er langt mer interessant å se litt nærmere på hvordan vi reagerer rent praktisk. Hvordan vi møter slike avskyelige handlinger på et nasjonalt plan – og som enkeltmennesker. En rekke nasjoner fordømmer ondskapen, og det bør vi selvsagt alle gjøre. Tallrike land angriper opprørsgruppene militært, og kanskje er det ingen vei utenom. Det store dilemmaet er imidlertid at ingen av disse to reaksjonsmåtene gir oss noen garanti for å lykkes i å bekjempe terroren. USA’s tidligere forsvarsminister, Donald Rumsfeld, kom på et tidspunkt med følgende hjertesukk: – Jo flere terrorister vi dreper, desto flere blir det av dem.

Vold har en lei tendens til å avle vold, og krigen mot de nevnte opprørsgruppene synes å bekrefte dette. Så hva gjør vi da? Kan det tenkes at det finnes en alternativ tilnærming? En løsning som er mindre voldelig, og som kanskje til og med kan gi bedre resultater? Det sies ofte at det er bedre å tenne et lite lys enn å forbanne mørket. Jo tettere mørket er, desto tydeligere vil lyset tre fram. Desto større effekt vil det lille lyst få. Er det mulig å overføre dette bildet til dagens dramatiske og uhyggelige situasjon i Midtøsten og Vest-Afrika?

Jeg møtte for noen dager siden en fjern slektning som til daglig arbeider blant flyktninger i ett av nabolandene til Irak og Syria. Den stillferdige unge kvinnen har ikke så høye tanker om seg selv og sin egen tjeneste, men hun har et stort hjerte for andre mennesker. Hun har også en klippefast tro på at det er Gud selv som er hennes oppdragsgiver, og at det er Han som har plassert henne der hun nå er. Gjennom å gi flyktninger praktiske tips til hvordan de kan skaffe seg et levebrød, og ved å dele sitt eget liv og Guds Ord med dem, så ser hun hvordan ulykkelige kvinner får nytt håp og en ny tro på framtiden.

Slektningen min er ikke så opptatt av hvordan regjeringene i ulike land reagerer på ondskapen i verden. Storpolitikken har hun uansett ikke noen nevneverdig mulighet til å påvirke. Det som opptar henne er hva hun som enkeltperson kan gjøre– hvordan hun selv kan bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Hun jobber som ulønnet hjelpearbeider blant flyktningene, og hver eneste dag gjør hun det som Jesus ba disiplene om å gjøre: – La dere ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode.

Denne unge hjelpearbeideren har trolig aldri sett en ISIS-opprører på nært hold. Likevel bidrar hennes innsats til å begrense makten til opprørerne – til og med uten at noen kommer til skade! Hva så med deg og meg? Jeg har heller aldri møtt en eneste ISIS-opprører ansikt til ansikt. Jeg har ikke en gang møtt noen av de tallrike menneskene som har blitt drevet på flukt av terroristene. Er jeg dermed parkert på sidelinjen, uten noen som helst mulighet til å bidra? Svaret er et rungende nei!

Til tross for at jeg bor trygt i Norge, uten nærkontakt verken med ISIS eller irakiske flyktninger, så har også jeg mulighet til å bidra. Norea Mediemisjon samarbeider med den internasjonale kristne TV-kanalen SAT-7. Sammen bringer vi daglig et budskap om framtid og håp til millioner av mennesker i Midtøsten og Nord-Afrika. Gjennom å be for dette arbeidet, og gjerne hjelpe til også på andre måter, så kan også du gi et verdifullt bidrag til å gjøre verden til et bedre sted. Det er bedre å tenne et lite lys enn å forbanne mørket. Og tenner vi mange nok lys, så vil kanskje mørket en dag måtte vike. 

Siste nytt

– Et fly på vei fra Surabaya til Singapore med 162 mennesker om bord forsvant fra radaren 42 minutter etter avgang. Det er foreløpig ingen spor etter det savnede flyet… Dette var en av flere tragiske nyheter jeg våknet til i dag. Straks noe alvorlig inntreffer et eller annet sted på kloden, så er media på plass for å rapportere. Gjennom radio, TV og Internett får vi nyheter servert på løpende bånd – ofte samtidig som hendelsene utspiller seg.

Denne gangen var det Indonesia som ble rammet. Når indonesiere møtes stiller de alltid følgende spørsmål til hverandre: Er det noe nytt? De ønsker å få vite hva som har skjedd siden sist, og høre hvordan det står til med familien. Også vi nordmenn liker å holde oss orientert, og mange bruker mye tid på å holde seg oppdatert om ulike begivenheter. Men verden er i stadig endring, og nye hendelser inntreffer hele tiden. Det som er på alles lepper i dag, må i morgen vike plassen for andre hendelser. De fleste nyheter er som kjøtt og fisk - ferskvare med kort holdbarhet. Men det finnes unntak.

En flokk med hyrder som voktet saueflokkene sine på Betlehemsmarkene fikk en tidløs nyhet forkynt. –  Frykt ikke! sa Guds engel til de skrekkslagne gjeterne. – For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en Frelser, som er Messias, Herren. 

Det som profetene flere hundre år tidligere hadde forutsagt skulle skje, det gikk i denne stund i oppfyllelse! Dette er den største nyheten som noen sinne har blitt forkynt. Og 2 000 år senere er den fortsatt like aktuell.

Erik Bye sa en gang følgende til en av mine kolleger i Norea Mediemisjon: – Jeg har et tidsrom jeg skal fylle med innhold. Du har et viktig budskap å formidle.
Knakende godt sagt! NRK, BBC, CNN og utallige andre nyhetskanaler holder deg og meg oppdatert om siste nytt på verdensarenaen. Moderne teknologi gjør at mange i Norge nå er bedre oppdatert om siste nytt fra flyulykken i Indonesia enn de pårørende som er samlet utenfor terminalen på flyplassen i Surabaya.

Også Norea Mediemisjon og våre internasjonale partnere benytter radio, TV og Internett i vårt arbeid. Vi bruker disse flotte redskapene til å fortelle stadig nye mennesker om tidenes største Nyhet – budskapet om at Gud har sendt en Frelser til jorden. Takket være disse redskapene er vi i stand til å nå ut med julens budskap til mange mennesker som få eller ingen andre når. Herren har utstyrt oss med en rikholdig verktøykasse, og vi skal bruke den for alt den er verd – også i 2015. Godt nytt år!

En hel generasjon på flyttefot

Når disse linjene skrives sitter jeg på flyplassen i Beijing. De siste dagene har jeg vært på rundreise i Kina sammen med lederen for Voice of Salvation (Frelsens Røst), Noreas samarbeidspartner på Taiwan. Etter at vi nå har besøkt byene Shanghai, Xian og Beijing sitter jeg igjen med svært mange inntrykk.

Jeg har ikke vært i Kina siden jeg i 1994 besøkte landet som bibelkurér. Utviklingen som har skjedd her siden den gang er overveldende. Under mitt første besøk i Kina dro jeg fra Beijing til Hong Kong med tog, og turen var både lang og ukomfortabel. Da vi for to dager siden reiste fra Kinas gamle hovedstad Xian til Beijing, satt vi i et topp moderne lyntog med høy komfort og med en topphastighet på hele 380 kilometer i timen. I alle byene vi har besøkt er det nå flotte fly- og tog-terminaler kledd i skinnende marmor. I finanshovedstaden Shanghai har det vokst frem palasser som får selv Hong Kong til å blekne. I Beijing har det blitt bygget en sofistikert undergrunnsbane. Byen som for 20 år siden stort sett besto av lave hus, har nå skyskrapere som strekker seg mot himmelen. Luksushoteller og blanke kjøpesentre ligger som funklende juveler langs brede og velholdte gater.

Etter gårsdagens gudstjeneste i Beijing International Fellowship ble jeg invitert til å spise lunsj med pastoren og noen av lederne i menigheten. Den lokale salgssjefen for Mercedes sto også på gjestelisten. Han kunne fortelle at når Mercedes nå lanserer nyeste bilmodeller, blir de alltid først presentert i Kina. Det er nemlig nettopp i Midtens Rike Mercedes nå har sin største og mest kjøpesterke kundegruppe, og bilparken i de store byene bekrefter at Kina har blitt et rikt land. En annen bedriftsleder som var til stede under lunsjen kunne fortelle at det allerede har blitt solgt hele 500 millioner smarttelefoner i Kina!

Shanghai

I likhet med de fleste medaljer har imidlertid også denne en bakside: rikdommen er fordelt på relativt få hender. Mens mange nyrike kinesere nå ikke bare er millionærer, men multi-milliardærer, er en svært stor del av Kinas befolkning fortsatt like fattige som før. Den økonomiske veksten skjer i de store byene, og forskjellene mellom rike urbane kinesere og fattige folk på landsbygda blir større for hver dag. Den voksende kløften mellom fattige og rike i Kina er hovedårsaken til at det nå finner sted en dramatisk demografisk endring i verdens mest folkerike land. For bare noen få år siden bodde 70 prosent av Kinas befolkning på landsbygda, mens 30 prosent bodde i større byer. I skrivende stund har bildet endret seg, slik at det nå er omtrent 50/50. Og vi har fortsatt ikke sett enden på den formidable folkeforflytningen. Observatører jeg møtte hevder at dersom utviklingen fortsetter, så vil kanskje så mye som 70 prosent av Kinas befolkning bo i de store byene i 2030.

Dette er dramatisk for mange av menighetene på landsbygda. Mange menigheter tømmes nå for unge mennesker. Tilbake sitter aldrende forsamlinger, ofte uten tilstrekkelig ressurser til å drive et godt arbeid, og uten nevneverdige utsikter til nyrekruttering. Samtidig med at en hel generasjon kinesere sier farvel til landsbygda og trekker inn mot de store byene opprettholder myndighetene i landet et tungt presset mot de uregistrerte menighetene. Forholdene varierer mye fra sted til sted, men i mange områder er det fortsatt svært utfordrende for uregistrerte menigheter. En av pastorene jeg møtte har blitt arrestert fem ganger i løpet av de ti siste årene. I juli 2013 ble flere titalls medlemmer av den lille menigheten hans arrestert samtidig. Fire av dem har siden blitt dømt til fengsel eller arbeidsleir i inntil fire år.

Voice of Salvation på Taiwan (Frelsens Røst), har siden 1974 sendt daglige radioprogrammer inn over Kina fra en kortbølgesender i Stillehavet. Det vurderes nå om også andre medier kan tas i bruk for å styrke Kinas kristne i troen på Jesus, og for å nå en ny generasjon med evangeliet. Rundreisen i Kina har frembragt mye nyttig informasjon om hva dagens sendinger betyr for mange kristne. Samtidig har vi fått mange gode innspill med tanke på hvordan også andre medier kan brukes i dette arbeidet. Norea Mediemisjon har en rikholdig verktøykasse, og vi skal bruke den for alt den er verd for at også den unge generasjon kinesere kan få lære Jesus å kjenne som sin Herre og Frelser.

Frelsens Røst

– Takk for programmene deres. De hjelper meg til å forstå Bibelen. Måtte Herren styrke dere i arbeidet og lønne dere for innsatsen dere gjør.

Kineseren som nylig gav denne hyggelige tilbakemeldingen til vår partner på Taiwan lytter trofast til sendinger fra radiostasjonen Voice of Salvation (Frelsens Røst). Gjennom de kristne programmene har han blitt kjent med verdens frelser – Jesus Kristus.

Kina har siden 1949 vært stengt for tradisjonell misjon. Frelsens Røst ble etablert i 1974 av utsendinger fra Norsk Luthersk Misjonssamband, som et redskap for å nå befolkningen i Kina med evangeliet. Millioner av mennesker lytter nå regelmessig til programmene, og bare Gud vet hvor mange det er som i løpet av disse årene har fått møte Jesus som sin Frelser og Herre nettopp gjennom disse sendingene.

Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i land som er stengt for tradisjonell misjon. Myndighetene i disse landene hindrer kristne i å drive misjon og evangelisering, og de nekter å gi kristne utsendinger oppholdstillatelse. For at vi skal kunne nå befolkningen også i slike land med evangeliet, trenger vi alternative redskaper og metoder. Norea Mediemisjon har siden 1956 brukt radio som et redskap for å forkynne evangeliet i stengte land, og hverken Jernteppet eller Bambusteppet har maktet å stanse sendingene våre. Fortsatt når radiobølgene våre inn bak stengte grenser. De bringer et budskap om håp og frihet for undertrykte, og om frelse og evig liv.

Jeg var nylig på Taiwan for å delta på markeringen av at Frelsens Røst er 40 år. Etter jubileumsfesten gikk turen videre til Kina. Jeg fikk da møte noen utvalgte representanter for alle dem som gjennom kristent radioarbeidet har fått anledning til å bli venn med verdens Frelser. Når vi en gang i fremtiden er hjemme i himmelen, da vil vi få møte dem alle sammen. Tenk hvilken fest det da vil bli. Da skal vi feire at Frelsens Røst har tent millioner av kinesiske hjerter i brann for Jesus – langt inne bak grensene til Midtens Rike!

Når jeg tenker på hva Norea Mediemisjon får være med på, så blir jeg fylt av glede og begeistring. Gjennom et tett samarbeid med organisasjoner i andre deler av verden er vi med på å utbre evangeliet i flere titalls land på en rekke forskjellige språk. Det er nesten utrolig å tenke på at en så liten misjonsorganisasjon som Norea får ta del i et så omfattende misjonsarbeid verden over. Jeg vil sende en varm takk til alle som støtter opp om arbeidet gjennom forbønn og givertjeneste.

Kom de hellige til hjelp i deres nød

– Jeg har bodd i Midtøsten i over 40 år. Jeg har selv vært vitne til krig, borgerkrig, opprør, revolusjon og kupp. Jeg har vært vitne til drap og tortur av kristne, og sett hvordan mennesker har blitt drevet på flukt. Jeg har til og med vært vitne til at mennesker har blitt massakrert. Men jeg har aldri vært vitne til et slikt omfang av død, kaos og politisk ustabilitet som vi i dag ser i land som Syria, Irak og Libya. Jeg har heller aldri før vært vitne til en slik råskap og nådeløs nedslaktning av mennesker, eller at så mange religiøse og etniske minoriteter har blitt drevet på flukt.

Det er lederen for en av Noreas internasjonale samarbeidsorganisasjoner som sier dette. Takket være satelittsendte TV-sendinger vet barn i ulike land om hverandre, og de husker på hverandre i bønn. En ung gutt fra Egypt ringte nylig til TV-stasjonen og spurte om han kunne få be en bønn på TV. Han fikk slippe til i sendingen, og bønnen han ba lyder slik:

Jeg takker deg allmektige Gud for at din herlighet omslutter oss og fyller våre liv. Jeg ber for Irak og andre arabiske land. Herre, la det bli fred og forsoning. Våk over alle uskyldige og forsvarsløse mennesker. Du Herre elsker også dem som dreper andre mennesker, og venter på at de skal ta imot deg. Jesu ord lyder slik: Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder. Jeg vil gi dere hvile. Måtte vi overgi våre liv til deg, Herre. Hjelp oss Jesus til å komme til deg med våre utfordringer enten de er små eller store.

Den unge gutten bor selv i et land der den kristne tro har trange kår. Likevel klarer han å løfte blikket og ta inn over seg at det er andre mennesker i den arabiske verden som har det enda verre enn ham selv og hans egyptiske trosfeller. For meg blir dette et sterkt vitnesbyrd, og et eksempel til etterfølgelse.

Så er da spørsmålet: angår dette oss som bor i Norge, flere timers flytur fra disse områdene? JA, selvsagt angår dette oss! Kom de hellige til hjelp i deres nød, sier Paulus. Gråt med dem som gråter. Selv om vi er langt borte fra krigshandlingene, så kan vi hjelpe våre kristne brødre og søstre ved å be for dem. Og vi kan støtte opp om organisasjoner som er til stede for å trøste og oppmuntre dem, herunder dem som sender kristne radio- og TV-programmer inn over de krigsrammede områdene.

Hvorfor kom dere ikke før?

Er det noen opplevelser som har brent seg fast i minnet ditt? Noen erfaringer som har vært med på å forme hvem du er og hvordan du tenker? Som ung gutt fikk jeg høre beretningen om en misjonær som en dag hadde forkynt evangeliet for en flokk afrikanere. Etterpå kom en av dem bort til ham. – Avgudene har aldri gitt meg fred i hjertet, sa han. – Men nå forstår jeg at Jesus kan gi meg den freden jeg lengter etter. Fra nå av vil jeg tro på ham. Deretter spurte afrikaneren hvor lenge det var siden de hadde hørt om Jesus i det landet misjonæren kom fra. – Å, det er flere hundre år siden det, fikk han til svar. – Er det virkelig sant? spurte afrikaneren med undring i blikket. – Hvorfor kom dere ikke før?

Dette spørsmålet har fulgt meg siden. Sårheten og undringen som ligger bak, har preget mitt eget misjonsengasjement. Fortsatt finnes det nesten 7 000 folkegrupper som regnes med blant de minst nådde, og dette utfordrer meg. Ønsket om å nå ut til disse folkegruppene med evangeliet er min største og viktigste motivasjon for å være engasjert i misjonsarbeid. – Dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, sa Jesus. – Like til jordens ender.

Man skulle tro at det var en smal sak å overbringe et budskap i vår moderne tid. Med all kunnskap og teknologi som nå finnes, så burde vel historien om hvem Jesus virkelig var snart være kjent i hver minste krok av verden. Men hvis dette var en smal sak, så ville jobben ha vært gjort for lenge siden. Tvert imot er det ofte forbundet med svært store utfordringer å komme i kontakt med de minst nådde folkegruppene. Så hva gjør vi da? Konkluderer vi med at jobben ble for vanskelig, og utfordringene for store?

Selvsagt gjør vi ikke det! Vi har en stående marsjordre fra Mesteren selv, og vi må ikke tillate at mismot og apati hindrer oss i å fullføre misjonsoppdraget. Det vil utvilsomt kreve både klokskap og offervilje å nå ut til jordens ender med evangeliet, men har vi noe valg? Nei, vi har ikke det! De mange folkegruppene, som allerede har ventet i mer enn 2 000 år på å få høre evangeliet, har ventet lenge nok. Nå er det på tide å innta nytt land for Herren!

Mange grenser er stengt for tradisjonelle misjonærer, men Norea Mediemisjon og våre partnere har redskaper som gjør det mulig å nå lenger ut med evangeliet. Gjennom radio og tv er vi daglig i kontakt med millioner av mennesker som ikke kan nåes på noen annen måte enn nettopp gjennom media. 

Religiøs utrenskning i Irak

Det skrives i disse dager historie i Midtøsten. Utviklingen den siste tiden er av en slik karakter at det bryter på dypt vann. Ett av landene som berøres er Irak. Landet blir nå i hurtig tempo gjenstand for store endringer, både religiøst og politisk.

Dagens Irak omfatter deler av det eldgamle Mesopotamia, området der sivilisasjonens vugge sto. Det er her man regner med at Edens hage lå, og det var her Abraham begynte på sin reise og tjeneste. Med sine drøyt 32 millioner innbyggere er Irak et av de mest folkerike arabiske landene, og det har et større etnisk og kulturelt mangfold enn de fleste andre land i Midtøsten. En voldelig konflikt mellom islamistiske sunni-muslimer tilknyttet opprørsgruppen ISIL (også omtalt ISIS og IS), og det politiske lederskapet i Irak (shia-muslimer), truer nå den skjøre stabiliteten i hele regionen. ISIL, med den beryktede islamisten Abu Bakr al-Baghdadi i spissen, har som mål å etablere en sunni-islamsk stat som blant annet omfatter Irak og Syria. Den brutale opprørsgruppen skyr tilsynelatende ingen midler, og råskapen skal ifølge enkelte kilder være så ille at til og med Al-Qaida har tatt avstand fra den.

Til tross for at det periodevis har vært vanskelig for kristne i Irak, så har det vært en kristen tilstedeværelse der i nesten to tusen år. Siden Gulf-krigen i 2003 har situasjonen for de kristne i Irak blitt betydelig forverret. Kirker har blitt ødelagt, og i enkelte tilfeller har kristne regelrett blitt massakrert av representanter for landets religiøse majoritet. I 2010 ble en katolsk kirke i Bagdad angrepet av ugjerningsmenn med den følge at nærmere 50 mennesker ble drept og om lag 60 såret. Voldshandlinger, drap, angrep og trusler har ført til at mange kristne har forlatt Irak de siste årene. I 1991 var det anslagsvis 850 000 kristne i Irak. I 2003 hadde antallet sunket til 550 000. Nå blir det fra ulike hold hevdet at det kun er om lag 200 000 kristne igjen i landet.

I juni i år okkuperte opprørsgruppen ISIL byen Mosul i den nordlige delen av Irak. Byen har en lang kristen tradisjon, og det kristne samfunnet der er blant de eldste i verden. I 2003 var om lag 60 000 av byens innbyggere var kristne. Da ISIL inntok byen i juni flyktet mange av de kristne i Mosul til andre deler av landet. De kristne som noen uker senere fortsatt befant seg i byen fikk følgende beskjed fra ISIL: – Betal beskyttelsesskatt eller forlat Mosul innen lørdag 19. juli kl 12. Hvis ikke kravet blir etterfulgt så vil sverdet tale.

Det dramaet som nå utspiller seg i Irak er en tragedie av ufattelige dimensjoner. Den britiske avisen The Independent skrev nylig at vi nå er vitne til den største kristne masseflukten siden armenerne ble tvunget til å forlate Tyrkia under og etter 1. verdenskrig. Dersom utviklingen fortsetter, så kan det være grunn til å frykte at Irak i løpet av relativt kort tid vil tømmes fullstendig for kristne.

Lederen for en av de internasjonale samarbeidsorganisasjonene til Norea Mediemisjon besøkte nylig Irak. Han møtte da medlemmer av den irakiske regjeringen, og flere av disse kom med uttalelser som tross alt gir grunn til et visst håp for den kristne delen av befolkningen i landet. Regjeringsmedlemmene gav uttrykk for at de ser på de kristne som fredsskapere i et land som nå rives i stykker av islamistiske opprørere. – De kristne i Irak er uskyldige, ble det sagt, – de har ikke noe blod på hendene. Representantene for den shia-dominerte regjeringen gav uttrykk for at de vil gjøre hva de kan for å beskytte den kristne minoriteten, og det ble fremholdt at de vil anstrenge seg for å forhindre at flere kristne forlater landet.

Spørsmålet er nå hva vi som kristne i Norge kan gjøre for våre trossøsken, som fremdeles bor i Irak. Vi sitter på trygg avstand fra begivenhetene som utspiller seg i Irak. Vi kan velge å la oss informere om utviklingen – og la det bli med dette. Eller vi kan bestemme oss for å gjøre en innsats for våre trossøsken i Irak, og bidra til at de kan få anledning til å bli boende i landet. Du og jeg kan naturligvis ikke i egen kraft gjøre særlig mye for å endre den politiske situasjonen i Irak. Slik forholdene nå er kan de fleste av oss ikke engang reise dit for å besøke våre kristne brødre og søstre. Likevel har vi mulighet til å påvirke situasjonen. Ved å sette de kristne i Irak på bønnelista vår, så kan vi aktivt stå sammen med dem i prøvelsene. Det er ingen ting vi kan utrette her på jorden som er mer effektivt enn nettopp bønn. Når vi ber, så arbeider Gud! Vi skulle derfor tidlig og sent minne Gud om hvilke prøvelser våre irakiske trossøsken gjennomlever, og be om at han må styrke dem, beskytte dem og bevare dem i troen. Dette er bønner som behager Gud, og som vi kan be med stor frimodighet.

Samtidig har vi mulighet til også å gjøre en praktisk innsats. En av partnerne til Norea Mediemisjon sender regelmessig kristne TV-program på arabisk, via satellitt, og vi er med på å finansiere disse sendingene. Programmene styrker kristne irakere i troen på Jesus og gi dem nytt håp. Hvert fjerde barn i Irak ser regelmessig disse programmene, og mange irakere kan vitne om at disse sendingene har blitt til trøst og oppmuntring. Vær gjerne med å be om at Herren må velsigne arbeidet og gi de ansvarlige visdom og evne til å lage programmer som kan bli til oppmuntring, hjelp og trøst for kristne i Irak i en krevende tid.