Sommerfugler og tusenbein

Sumatra er svært frodig. Vulkansk jord kombinert med et fuktig tropisk klima gjør at trær og planter trives godt. Men øya har også et rikt dyreliv. Vi fikk nylig nærkontakt med noen flotte sommerfugler. En av dem landet på skulderen til Benjamin - trolig fordi den likte fargen på badedrakten hans.
Den andre satt på en stolpe, og jeg plasserte hånden min under for å vise hvor stor denne sommerfuglen er.
Det er imidlertid ikke bare sommerfuglene som er store. For noen dager siden møtte vi et "tusenbein" som var omlag 20 cm langt (!). Kroppen var på tykkelse med en pekefinger. Ifølge en indonesier som så tusenbeinet er den giftig,og det er farlig å bli bitt av den. Et bitt kan i verste fall være livstruende.

Barna våre lekte sammen med masse andre barn på plassen der den dukket opp, men heldigvis oppdaget vi den før noen av barna kom i nærkontakt med den. (Per)

Den verste flommen på fire år

I går regnet det på Nord-Sumatra, og det regnet MYE! Ifølge en indisk kvinne som bor i nabolaget opplevde vi den verste flommen siden 2005. Utallige hus ble fylt av vann, og i dag er gatene fulle av bøker, møbler, tepper og madrasser... alt ble gjennomvått i går ettermiddag. To gutter i 20 års-alderen druknet ifølge en av våre lokale venner da mopeden de satt på ble tatt av vannmassene. Et hus som sto ved elvebredden kantet ut i elva.

Ett av husene ved elva ble ødelagt av flommen.

Vannet sto opp til midt på inngangsdøra i denne husrekka.

I dag er gatene fulle av bøker, møbler...

... tepper, madrasser og sengeklær.

I dag skinner solen igjen, og elva er gått ned. Nå handler det om å få sopt vannet ut av husene, og få tørket opp igjen etter oversvømmelsen.

For dyrt å dø

Mobilen ringte, og sjåføren mumlet og snakket litt på sitt lokale språk, før han la på og sukket tungt.

Av natur er sjåføren vår en munter mann, men nå var han ikke mye munter. – Det er svigerfar, sa han. Han har vært syk lenge, men nå er han sendt på sykehus. Oj, oj, tenk om han dør nå! – Hvor gammel er han da, spurte jeg. – Snart åtti, var svaret.

I et land med gjennomsnittlig levealder på sytti, var jo dette en anselig alder. Ikke så tragisk om han skulle sovne inn nå, var min første tanke.

– Tenk om han dør nå, fortsatte sjåføren med rynket panne. – Da må vi til med gravøl og fest, og vi som akkurat har kjøpt hus. Hvordan skal det gå.

Da kom jeg på det. Batak-folket begraver ikke sine døde i stillhet. Mange dager med folkefest og nyslaktet svin til alle de mange hundre som deltar. En begravelse koster fort en årslønn eller to for vanlige folk. Det er en gammel, ubrytelig tradisjon. I alle fall nesten ubrytelig. Fattigfolk ender gjerne opp med livslang gjeld, fordi de ikke tør gjøre annet enn å begrave sine døde med pomp og prakt, slik storfamilien og landsbyen forventer.

– Det er sånn i konas landsby, fortsatte sjåføren, - de holder på Batak-tradisjonene. I min landsby er det slutt på det. – Åja? Har dere virkelig sluttet, måtte jeg spør.

– Ja, for rundt femten år siden hadde vi prester og ledere som så at dette var galt, at det utarmet folk og i alle fall ikke hadde noen bibelsk begrunnelse. Så de begynte å lære folk at Gud i Himmelen ikke har behag i slike skikker som bare fører vanskeligheter med seg. Nå er det helt slutt på disse begravelsene. Men i konas landsby, der har de ikke hatt noen slike ledere. Vi må be om at svigerfar ikke dør enda…

Både sjåføren og kona hans kommer fra landsbyer som er definert som kristne. Likevel er forventningene de møter i lokalsamfunnet så forskjellige. På det ene stedet hadde de modige kristne ledere som våget å utfordre gamle tradisjoner. I den andre landsbyen har det vært for tøft å ta et oppgjør med menneskelige skikker, - og alle lider under det. Legg vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen og på læren, står det i 1. Timoteus 4.(Anethe)

En lykkelig vinner

I tiden før nasjonaldagen 17. august ble det arrangert en konkurranse i landsbyen ved søppelfyllingen. Innbyggerne skulle kappes om å gjøre det så rent og trivelig som mulig i og rundt husene sine (se innlegg 3. august). Til høyre ser du den stolte vinneren av konkurransen. Premien var et pengebeløp og en stor pokal. Hun vil "eie" pokalen frem til 17. august neste år. Vinneren av neste års konkurranse vil da overta pokalen. Mange av dem som deltok på konkurransen, og på feiringen av 17. august, deler ikke vår tro. Men vi deler deres begeistring over å kunne feire Indonesias nasjonaldag på en verdig måte. (Per)

Fest i landsbyen

Indonesia feiret 17. august sin nasjonaldag. I samarbeid med våre venner her sør fikk vi være med på å lage i stand en fargerik 17. august-fest i landsbyen ved søppelfyllingen utenfor byen. De lutfattige innbyggerne i landsbyen har aldri tidligere hatt anledning til å markere dagen slik som det hvert år gjøres en rekke andre steder i byen. Men i år ble det fest i denne landsbyen også!

En av aktivitetene var "panjat pinang" - klatrekonkurranse. På toppen av en glatt trestamme blir det plassert en del gjenstander, og den som klarer å klatre til topps kan forsyne seg med en av "gavene". Trestammen smøres inn med olje for at det skal være ekstra vanskelig å klatre helt opp til toppen. Guttene i landsbyen var svært begeistret over å få være med på denne konkurransen, og deltok med liv og lyst.

Teamarbeid er tingen!

Høyere og høyere...

Endelig ved MÅLET!

Seieren er VÅR!

Trygg trafikk (?)

Jeg var nylig hos politiet for å fornye sertifikatet. Utlendinger som er bosatt i Indonesia får førerkort for bare ett år om gangen. Først måtte jeg fylle ut de nødvendige skjemaene, der jeg ble bedt om å oppgi informasjon om alt mulig - fra høyde over bakken til navnet på min avdøde mor. Dernest var det tid for legesjekk. En kvinne i hvit frakk målte blodtrykket mitt... og det var det hele. På skjemaet noterte hun blodtrykket mitt. Den hyggelige damen skrev forøvrig at jeg var ved full bevissthet, og at hørselen min var bra.

Trafikken i byen der vi bor kan nok i mange tilfeller føre til forhøyet blodtrykk. Dermed er det kanskje en fordel at trykket mitt i utgangspunktet er litt i laveste laget. Hva angår hørselen så er også denne en viktig faktor for å holde ulykkesstatistikken nede - hornet brukes ofte like flittig som bremsene. Men hva med synet? Jeg skrev på skjemaet at jeg ikke bruker briller, og legen så med egne øyne at jeg ved egen hjelp fant døren til kontoret hennes (nå var det riktig nok bare en dør...).

Synet mitt er fortsatt ganske bra, men om så ikke var tilfelle hadde dette ikke blitt avdekket under "legekontrollen". Jeg innser imidlertid at dårlig syn kan bidra til å holde blodtrykket til trafikantene nede. Jo bedre man ser, desto flere nesten-ulykker blir man vitne til. Og det man ikke ser (og følgelig ikke vet), har man som kjent ikke vondt av. Men hva trafikksikkerheten angår, så er det jo vitterlig en fordel å se bra. God tur! (Per)

Trafikkbildet i byen vår er ofte ganske uoversiktelig

En ettermiddagsbyge har fylt gaten med vann

Kjøreteøy av ymse slag

Trafikantene må beherske mange ferdigheter

Formiddagsrush i nabolaget vårt

Hvem har det beste huset?

Om noen få dager, 17. august, feirer Indonesia sin nasjonaldag. Våre indonesiske venner vil markere dagen ved å arrangere en fest for innbyggerne som bor ved og livnærer seg av byens søppelfylling, og vi er invitert til å bli med. Det vil bli konkurranser både for store og små, og mye moro.

For noen dager siden ble familiene som bor ved søppelfyllingen invitert med på en liten tevling. Konkurransen går ut på å få husene og området rundt i best mulig stand. Vinneren vil bli kåret på selveste nasjonaldagen, og familien som går av med seieren vil få en liten premie. Når vinneren skal kåres legges følgende kriterier til grunn:

1. Har huset vinduer eller annen ventilasjon?
2. Finnes det et toalett og et sted å vaske seg i nærheten av huset?
3. Er det gress, planter eller andre vekster rundt huset?
4. Har eventuelle husdyr og fjærkre et eget sted å være?
5. Ligger det mye søppel utenfor huset?

Skulle vi ha arrangert en tilsvarende tevling i Norge, så kan det vel tenkes at litt andre kriterier hadde blitt lagt til grunn når det skulle kåres en vinner...

Befolkningen i området bor i slike hus som dette

Det er viktig å holde det rent og ryddig rundt huset

Barn fra området ved søppelplassen