Vakker natur, men enkle kår

Forrige uke ble det nok en langtur til den vestlige delen av Sumatra, til et område som er regnet for å være blant de aller fattigste på øya. Vi har bidratt til å etablere et lite prosjekt oppe i fjellene, og nå var tiden inne for å foreta en liten halvårs-evaluering. Turen var lang, og dermed blir reiseskildringen også lang. Minst to deler. I denne første delen skal vi se noen glimt fra naturen og omgivelsene, og i neste kapittel skal vi se litt nærmere på forholdene i landsbyen der prosjektet drives.

Det er mye vakker og storslagen natur på Vest-Sumatra.

Husene er vanligvis svært enkle, slik som huset ovenfor.

De fleste husene har ikke innlagt vann, så bekken brukes både til klesvask, kroppsvask og til oppvasken. Det er synd på dem som bor lengst nede i bakken, og som må bruke vann som allerede har vært benyttet av alle de andre i landsbyen.

Sorgen er vendt til glede

Vi ble kjent med Murni kort tid etter at vi kom til Indonesia i januar 2008. Livet hennes var da svært vanskelig. Hun bodde hjemme hos sine gamle foreldre og en bror som er psykisk utviklingshemmet. Samtidig som hun stelte sine tilårskomne foreldre, og laget mat til seg selv og familien, jobbet hun som hushjelp hos en norsk familie for å kunne forsørge seg selv og sine nærmeste.

Murni foran huset til foreldrene

Livet så en stund håpløst ut for den unge jenta. Men så tok livet hennes med ett en ny vending. Norske utsendinger tok initiativ til å hjelpe Murni, og tilbød å dekke utgiftene til skolegang for henne. Hun fikk nå mulighet til å realisere sin drøm om å bli jordmor.

Murni er nylig ferdig med utdannelsen, og i går var det eksamensfest i gjestehuset til NLM. Murni gråt mange gledestårer, og hun takket alle som har bidratt til å gjøre det mulig for henne å få seg en god utdannelse.

Den nyutdannede jordmoren er ei svært spesiell jente. Hun har ikke bare en sterk karakter, men også en klippefast tro på Jesus. Nå som hun selv er blitt så rikt velsignet, ønsker hun å bruke livet sitt i tjeneste for andre mennesker - slik at mange flere må få del i velsignelsen.

Nesten til verdens ende

Sist uke var jeg på god vei mot verdens ende, og stanset ikke før det var kun 10 km igjen. Hvorvidt det var verdens ende jeg var nær ved å besøke kan jo kanskje diskuteres, men det er slik lokalbefolkningen der ute på Vest-Sumatra ser det.

Det å ferdes langs landeveien er alltid forbundet med en viss fare. Men om det er farlig å kjøre på tur i Norge, så er det ikke mindre risikabelt i Indonesia. Ikke uten grunn har myndighetene satt opp plakater langs veiene enkelte steder, som en påminnelse om de mange som allerede har måttet bøte med livet i trafikken. Men jeg og mine tre indonesiske kolleger som var med på turen kom heldigvis nok en gang helskinnet tilbake til Medan.

Nedenfor kan du se noen glimt fra trafikken på Nord-Sumatra.